De ulike lyskildenes fargetemperatur er av stor betydning ved fargefotografering; jo lavere fargetemperatur en lyskilde har, desto rikere er lyset på gule og røde stråler, og motsatt har en kilde med høy fargetemperatur et høyt innhold av blått lys.

Digitalkameraer har automatisk hvitbalanse som i stor grad kompenserer for variasjon i fargetemperatur, men kan også manuelt innstilles på én bestemt fargetemperatur. Fotografering med råfiler gjør det mulig å bestemme bildets fargetemperatur i etterkant.

Analoge fargefilmer var alltid bestemt for bruk med én standardisert fargetemperatur. De fleste filmer var beregnet på bruk i dagslys (5500 K), andre i kunstlys (fotolamper – oftest 3200 K). Ved hjelp av en fargetemperaturmåler kunne en lyskildes fargetemperatur bestemmes og filmens gjengivelse korrigeres ved hjelp av fargekorreksjonsfiltre (CC-filtre). Med konversjonsfiltre kan filmer bestemt for dagslys benyttes i kunstlys og omvendt.

Nøyaktig fargetemperatur kan ikke angis for lyskilder som lysrør, da disse mangler et kontinuerlig spektrum. I tilfeller der dette likevel er oppgitt, må det ansees som en tilnærmet verdi.

Iblant angis fargetemperatur i mired (micro reciprocal degrees); disse verdiene fremkommer når man dividerer 1 million med fargetemperaturen i kelvingrader. På denne måten får man et høyt tall for varme farger og et lavt tall for kalde farger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.