Blits er en lyskilde som gir et intenst lysglimt av kort varighet, og som brukes ved fotografering.

I blitsens barndom benyttet man små magnesiumbomber som ble antent ved hjelp av en lunte. Pæreblits overtok fram til 1970-årene, både som sikrere og enklere alternativ og med fast lysstyrke. I dag brukes elektronblits, enten innebygget i kameraet eller som løs blits til å feste i kameraets blitssko eller plassert ved siden.

Pæreblitsen for engangsbruk besto av en glasskolbe fylt med oksygen og zirkon eller en magnesium/aluminiumlegering i folie- eller trådform som ble antent elektronisk via en bryter i kameraets lukkermekanisme. Brenntid var omtrent 1/100 sekund. Kodak introduserte roterende blitskube til sine Instamatickameraer, med én pære på hver av kubens fire sider. Den første generasjonen blitskuber var avhengig av et eksternt batteri for å bli antent, men neste generasjon, x-cube, hadde innebygget tennsats.

Elektronblitsen har en helt annen konstruksjon. En kraftig kondensatorutladning sendes gjennom et rør med kryptongass. Strøm blir tilført fra batterier eller en oppladbar akkumulator. Blinket fra utladningsrøret kan være meget kort, ofte mellom 1/800 og 1/50 000 sekund. Et batterisett eller en akkumulatorladning kan gi flere hundre blink, og utladningsrøret kan vare i mange år, selv med høyt daglig forbruk.

Mange elektronblitser, computerblitser eller automatblitser, regulerer varigheten på blinket ved hjelp av en målecelle. Den aktuelle følsomheten blir innstilt på blitsen etter kameraets ISO-innstilling, og finner den eller de blenderåpningene som kan benyttes. Innenfor et visst avstandsområde vil blitsen sørge for korrekt eksponering.

Elektronblitser er i dag ofte integrert i kameraet og kan kommunisere med kameraets elektronikk og derved muliggjøre måling av reflektert blitslys gjennom kameraets objektiv, TTL-måling. Avanserte elektronblitser kommuniserer også med kamerahusets autofokus for å dosere korrekt lys.

Vertikaltgående lukker i kameraet gjør blitssynkronisering mulig ved kortere eksponeringstider enn den tradisjonelle horisontaltgående lukkeren, noe som for eksempel er en fordel ved bruk av blits til utfyllingslys i dagslys. Horisontaltgående lukkere synkroniserer vanligvis ikke på kortere eksponeringstider enn 1/60 sekund, mens vertikaltgående lukkere synkroniserer på 1/250 sekund. Sentrallukkere synkroniserer ved alle eksponeringstider.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.