Wi-Fi

Wi-Fi brukes i dagligtale som betegnelse på trådløse lokale datanettverk innenfor et avgrenset område, med som regel 10–100 meter rekkevidde. Datamaskiner, smarttelefoner og andre trådløse enheter kan koble seg til det trådløse nettet for å få tilgang til internett.

Faktaboks

etymologi:

forkortelse for engelsk wireless fidelity 'trådløs trofasthet'; opprinnelig navnet på en bransjeallianse, Wi-Fi Alliance

også kjent som:

WLAN

Wi-Fi er egentlig navnet på en bransjeallianse (Wi-Fi Alliance) som sertifiserer at utstyr for trådløst Ethernet er kompatibelt med kravene i standardserien IEEE 802.11 definert av Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE). Wi-Fi Alliance har også gitt ut midlertidige standarder i perioden før IEEE har endelig godkjent sine standarder. Disse midlertidige standardene er basert på arbeidet i IEEE.

De siste 20 årene har Wi-Fi teknologien blitt videreutviklet gjennom forskjellige standarder. Den siste standarden, Wi-Fi 6 (IEEE 802.11ax) ble standardisert i 2019 og muliggjør en båndbredde på over 600 Mbit/s.

Wi-Fi teknologi har blitt brukt til trådløs Internett tilgang i bystrøk. Dette var spesielt aktuelt før 3G ble utbredt. Et eksempel på dette er prosjektet Trådløse Trondheim, som sikret trådløs tilgang til Internett ved bruk av Wi-Fi i sentrale deler av Trondheim by. Andre byen med tilsvarende initiativ er Seoul og London.

Teknisk beskrivelse

Standardene er basert på prinsippene for Ethernet og spesifiserer flere alternative radioteknologier:

  • 802.11 er basisstandarden. Den benytter radiofrekvenser i det lisensfrie 2,4 GHz-båndet. Maksimalt teoretisk overføringshastighet er 2 Mbit/s.
  • 802.11a benytter radiofrekvenser i 5 GHz-båndet. Dette frekvensbåndet er begrenset til innendørs bruk. Maksimal teoretisk overføringshastighet er 54 Mbit/s.På grunn av regulatoriske begrensninger fins det egen variant for Japan, 802.11j.
  • 802.11b benytter radiofrekvenser i 2,4 GHz-båndet. Maksimal teoretisk overføringshastighet er 11 Mbit/s. 802.11b var den dominerende versjonen tidlig på 2000-tallet.
  • 802.11g benytter radiofrekvenser i 2,4 GHz-båndet. Maksimal teoretisk overføringshastighet er 54 Mbit/s. 802.11b og 802.11g kan benyttes samtidig i et WLAN, men dersom det er 802.11b-utstyr på nettet blir overføringshastigheten for 802.11g-utstyr redusert.
  • 802.11n benytter radiofrekvenser både i 2,4 GHz-båndet og i 5 GHz-båndet. Maksimal teoretisk overføringshastighet er oppgitt av IEEE til mer enn 100 Mbit/s, men det er antydet at den kan være så høy som 600 Mbit/s. Den aktuelle hastighet vil være bestemt av hvilke funksjoner som er tatt i bruk. Bruk av Mimo er ett av alternativene som kan bidra til økt overføringshastighet. 802.11n enheter kan være enkeltbånd (2,4 GHz eller 5 GHz) eller dobbeltbånd. De kan benyttes samtidig med eldre enheter, men overføringshastigheten blir lavere.

De datahastighetene som er oppgitt beskriver teoretisk maksimum. Den effektive hastigheten er betydelig lavere; cirka 5,5 Mbit/s for 802.11b og cirka 27 Mbit/s for 802.11a/g. Dersom ehnheter med lavere kapasitet befinner seg innenfor dekningen til et aksesspunkt, vil dette påvirke det effektive datahastigheten. Den reelle hastigheten er også avhengig av radioforholdene.

De fleste Wi-Fi nett er basert på en sentral enhet, Aksesspunkt, som er koplet til et fastnett (for eksempel Internett). Det er også mulig å sende mellom to terminaler.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg