Wi-Fi

Artikkelstart

Wi-Fi brukes i dagligtale som betegnelse på trådløse lokale datanettverk innenfor et avgrenset område, med som regel 10–100 meter rekkevidde. Datamaskiner, smarttelefoner og andre trådløse enheter kan koble seg til det trådløse WI-Fi nettet for å få tilgang til internett.

Faktaboks

Etymologi
forkortelse for engelsk wireless fidelity ‘trådløs trofasthet’; opprinnelig navnet på en bransjeallianse, Wi-Fi Alliance
Også kjent som

WLAN

Historikk

Wi-Fi er egentlig navnet på en bransjeallianse (Wi-Fi Alliance) som sertifiserer at utstyr for trådløst Ethernet er kompatibelt med kravene i standardserien IEEE 802.11 definert av Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE). Wi-Fi Alliance har også gitt ut midlertidige standarder i perioden før IEEE har endelig godkjent sine standarder. Disse midlertidige standardene er basert på arbeidet i IEEE.

De siste 20 årene har Wi-Fi teknologien blitt videreutviklet gjennom forskjellige standarder. Den siste standarden, Wi-Fi 6 (IEEE 802.11ax) ble standardisert i 2019 og muliggjør en teoretisk båndbredde på over 600 Mbit/s.

Wi-Fi teknologi har blitt brukt til trådløs Internett tilgang i bystrøk. Dette var spesielt aktuelt før 3G ble utbredt. Et eksempel på dette er prosjektet Trådløse Trondheim, som sikret trådløs tilgang til internett ved bruk av Wi-Fi i sentrale deler av Trondheim by. Andre byer med tilsvarende initiativ er Seoul og London.

I dag benyttes Wi-Fi i hovedsak til å muliggjøre trådløs tilgang til Internett i bedrifter, private hjem og offentlige rom.

Teknisk beskrivelse

Standardene er basert på prinsippene for Ethernet og spesifiserer flere alternative radioteknologier:

  • 802.11 er basisstandarden. Den benytter radiofrekvenser i det lisensfrie 2,4 GHz-båndet. Maksimalt teoretisk overføringshastighet er 2 Mbit/s.
  • 802.11a benytter radiofrekvenser i 5 GHz-båndet. Dette frekvensbåndet er begrenset til innendørs bruk. Maksimal teoretisk overføringshastighet er 54 Mbit/s.På grunn av regulatoriske begrensninger fins det egen variant for Japan, 802.11j.
  • 802.11b benytter radiofrekvenser i 2,4 GHz-båndet. Maksimal teoretisk overføringshastighet er 11 Mbit/s. 802.11b var den dominerende versjonen tidlig på 2000-tallet.
  • 802.11g benytter radiofrekvenser i 2,4 GHz-båndet. Maksimal teoretisk overføringshastighet er 54 Mbit/s. 802.11b og 802.11g kan benyttes samtidig i et WLAN, men dersom det er 802.11b-utstyr på nettet blir overføringshastigheten for 802.11g-utstyr redusert.
  • 802.11n benytter radiofrekvenser både i 2,4 GHz-båndet og i 5 GHz-båndet. Maksimal teoretisk overføringshastighet er oppgitt av IEEE til mer enn 100 Mbit/s, men det er antydet at den kan være så høy som 600 Mbit/s. Den aktuelle hastighet vil være bestemt av hvilke funksjoner som er tatt i bruk. Bruk av Mimo er ett av alternativene som kan bidra til økt overføringshastighet. 802.11n enheter kan være enkeltbånd (2,4 GHz eller 5 GHz) eller dobbeltbånd. De kan benyttes samtidig med eldre enheter, men overføringshastigheten blir lavere.

De datahastighetene som er oppgitt beskriver teoretisk maksimum. Den effektive hastigheten er betydelig lavere; cirka 5,5 Mbit/s for 802.11b og cirka 27 Mbit/s for 802.11a/g. Dersom ehnheter med lavere kapasitet befinner seg innenfor dekningen til et aksesspunkt, vil dette påvirke det effektive datahastigheten. Den reelle hastigheten er også avhengig av radioforholdene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg