fotografi

Verdens første fotografi, tatt av franskmannen Joseph Nicéphore Niepce i 1826, viser utsikten mot dueslaget fra hans arbeidsværelse i hjemmet han Le Gras. Eksponeringstid var åtte timer, og derfor kaster huset skygge begge veier

NTB Scanpix ※.

Fugleburet av David Octavius Hill og Robert Adamson. Kalotypi fra 1843

.
Lisens: fri

Daguerreotypi. Fotografen er ukjent

Av /KF-arkiv ※.

Fra Lewis Wickes Hines sosialreportasje Barn i New York fra 1910

Ford Plant i River Rouge, 1927, av Charles Sheeler

Meksikansk prostituert, 1934, av Henri Cartier-Bresson

Av /KF-arkiv ※.

Robert Capas verdenskjente bilde De alliertes landgang i Normandie, 6. juni 1944

Fotografi er en metode for å registrere et bilde av et motiv ved hjelp av lys eller beslektede stråling på et lysfølsomt materiale. Ordet fotografi er avledet fra de greske ordene phos (lys) og graphê (å tegne) og ble først brukt på 1830-tallet av Louis Daguerre.

Faktaboks

uttale:
fotografˈi
etymologi:
av foto- og -grafi; egentlig ‘å skrive med lys’

Fotografi er et middel for visuell kommunikasjon som kan uttrykke autentisitet og estetikk, overbringe et budskap og utvide den menneskelige kjennskap, kunnskap og forståelse. For å forstå fotografi er det også nødvendig å forstå egenskapene i den fotografiske prosessen. Fotografi skiller seg fra andre måter å lage bilder på som maleri eller grafikk ved at motivet dannes i eksponeringsøyeblikket.

De viktigste egenskapene til fotografiet er umiddelbarheten og muligheten til mangfoldiggjøring. Fotografen velger komposisjon og eksponeringstidspunkt, og bildet gir uttrykk for fotografens skjønn, smak, kompetanse, engasjement, observasjonsevne og formidlingsønske. Å fotografere er en aktiv handling, og fotografen kan både observere virkeligheten og lage et selvstendig kunstverk – følgelig er fotografiet subjektivt.

Fotografi defineres vanligvis ut fra en teknisk beskrivelse, som en fremstilling av bilder på lysfølsomt materiale, for eksempel film eller bildebrikke, vanligvis ved hjelp av et kamera. Når fotografi ses på som en formidlingsform, er de tekniske egenskapene underordnet og innholdet viktigst, og det er uvesentlig om fotografiet er fremstilt analogt eller digitalt.

Fotografiet i samfunnet

I dag omgis vi av fotografier talt overalt, og aktiviteten i bildesamfunnet er større enn noensinne. Teknologien har muliggjort å gjengi fotografier i alle trykte medier, samtidig som vi stadig har fått nye, bildebærende medier som internett, digitale kameraer og mobilkameraer.

Den generelle kulturelle aktiviteten i samfunnet, både når det gjelder tekst, lyd og bilder, er større i dag enn noen gang. Bildeproduksjonen er blitt industrialisert og internasjonal, og kjappe bilder er forbruksvare for alle. Enkelte mener dette har ført til en hektisk, overflatisk og utseendefiksert bildekultur, der underholdning og forbruk går på bekostning av andre verdier og opplevelser. Andre mener både publikum og bildeskapere har fått økt kompetanse i å forstå bilder, og at synssansen, som alltid har vært menneskets viktigste, blir stimulert mer og bedre enn noen gang.

Fotografiets tidlige historie

Joseph Nicéphore Niépce tok verdens første vellykkede fotografi i 1826 – et bilde som viser utsikten fra vinduet i arbeidsværelset hans. Eksponeringstiden var åtte timer, og for å forbedre teknikken og få kortere eksponeringstider inngikk han et samarbeid med Louis Jacques Mandé Daguerre i 1829. Samarbeidet resulterte i fotografering på sølvplater behandlet med jod, såkalt daguerreotypi, men Niépce døde før metoden ble introdusert. Denne teknikken var dominerende fram til 1860-tallet, da kollodiumprosessen overtok, først og fremst fordi den var betydelig raskere å arbeide med.

Kollodiumprosessen var en våtplateprosess som til slutt ble fortrengt av tørrplateprosessen, oppfunnet i 1871 av Richard Leach Maddox. Tørrplateteknikken revolusjonerte i særlig grad friluftsfotografering. Platene kom ferdig preparerte fra fabrikk og kunne monteres direkte i kameraet før eksponering. De ferdig eksponerte platene var stabile over tid og kunne bringes tilbake til laboratoriet for fremkalling. Mot slutten av 1800-tallet ble fotografiske plater avløst av rullefilmen.

Portrettet – den mest populære sjangeren

Helt fra begynnelsen har portrettfotografering vært den mest populære sjangeren, og mesteparten av bildene var daguerreotypier som primært registrerte utseendet på modellen, men sammenlignet med malerkunsten var fotografiet en rimeligere måte å bli foreviget på. Mange portrettfotografer fikk hjelp av kunstnere til å håndkolorere daguerreotypier og kalotypier for å få dem mer virkelighetsnære. Den tyske kunstneren Franz von Lenbach brukte etterhvert utelukkende fotografier som grunnlag for sine portretter, enten ved å male direkte på dem eller ved å male etter dem. Dette var en helt vanlig praksis på slutten av 1800-tallet.

Den franske karikaturtegneren og journalisten Gaspard-Félix Tournachon i avisen Le Charivari, mest kjent under psevdonymet Félix Nadar, åpnet et portrettstudio i 1854, hvor han fotograferte kjente personer som Honoré de Balzac, Charles Baudelaire, Sarah Bernhardt og Jules Verne. Hans observasjonsevne som karikaturtegner satte ham i stand til å få fram modellenes særtrekk uten den overdrivelsen han fremhevet i tegningene.

Julia Margaret Cameron begynte å fotografere som tidsfordriv i 1864 og tok portretter av berømte viktorianere som Sir John Frederick Herschel, George Frederick Watts, Thomas Carlyle, Charles Darwin og Alfred Tennyson. Flere av hennes portretter ble vist på Paris International Exhibition i 1867, der hun brukte et objektiv med en ekstremt lang brennvidde for å få store nærbilder. Objektivet krevde så lange eksponeringer at motivene ofte beveget seg. Denne tilfeldige uskarpheten ble kritisert av det fotografiske etablissementet, men ble godt mottatt blant kunstnere.

Kodak og Leica forandret verden

I 1890 lanserte George Eastman sitt Kodak-kamera under mottoet: Trykk på knappen – vi ordner resten. Det revolusjonerende ved dette kameraet var at det kunne lades med rullefilm og ikke tungvinte glassplater. Etter at siste bilde på filmen var tatt, måtte kameraet sendes tilbake til fabrikken som fremkalte filmen og deretter sendte apparatet tilbake til eieren sammen med kopiene og med ny film satt inn i kameraet. Filmen holdt 100 bilder.

Fotograferingen var ikke lenger en beskjeftigelse forbeholdt noen få og velholdne personer med kjemisk kompetanse. I løpet av kort tid ble det mulig for alle som hadde råd til det, å ta egne bilder. Dokumentarfotografen Alice Seely Harris (1870–1970) brukte et Kodak Brownie rullefilmkamera da hun fotograferte grusomher som vold, drap og slaveri belgiere gjorde mot lokalbefolkningen i Kongo, og påvirket dermed verdensopinionen slik at den belgiske kongen Leopold 2 måtte overdra landet og en lukrativ gummiproduksjon til Belgia.

Da Oskar Barnacks småbildekamera Leica 1 ble lansert i 1925 av Ernst Leitz Optische Werke, ble det fotografiske stillbildet revolusjonert. Kameraet benyttet standard 35 mm kinofilm og var opprinnelig ment brukt til landskapsfotografering, der fotografene tidligere måtte bære tungt utstyr. Prototypene fikk riktignok en blandet mottagelse, men kameraet ble en umiddelbar suksess da det kom i salg. Oskar Barnack hadde selv dokumentert flommen i Wetzlar i 1920 og kunne vise fram bilder med høy kvalitet basert på et lite negativ. Den moderne fotoreportasjen var født, småbildekameraet gjorde det mulig å ta bilder i situasjoner der det før ikke hadde vært mulig, og ikke minst, i skjul.

Dokumentarfotografi skildrer virkeligheten med autentiske personer, miljøer og hendelser. En markant gren av det dokumentariske fotografiet utgjøres av fotoreportasjen, der fotografen eller fotojournalisten etter journalistiske prinsipper tar sikte på å formidle historier med bilder for et større publikum. Sosialdokumentaren oppsto fordi fotografiet har en kraft til å informere og overbevise, og henter sine temaer fra sosiale forhold, særlig fra de lavere klassenes liv, med formål å vekke forståelse for deres stilling i samfunnet.

Fotografiets egenskap – at det på kort tid kan fortelle en omfattende historie, og at bildet i seg selv er sterkt nok til at historien huskes, og ikke bare bildet alene – har gjort fotografiet til den kanskje viktigste formidleren av budskap. Kong Olav 5 som betaler trikkebillett på Holmekollbanen, er et ikonisk bilde som flere generasjoner kjenner igjen, og et eksempel på fotografiets fortellende egenskap.

Fra analogt til digitalt fotografi

Fotografi var opprinnelig et analogt medium avhengig av lyspåvirkelig og kjemisk fremkalt emulsjon, men på slutten av 1980-tallet dukket de første digitale kameraene opp i forbrukermarkedet. I 1990 ble Adobe Photoshop lansert som en digital versjon av det analoge mørkerommet og gjorde hele produksjonslinjen digital. Digitalt fotografi fikk sitt gjennombrudd på begynnelsen av 2000-tallet, men det var først etter at Apple lanserte smarttelefonen iPhone i 2007, at fotografiet ble demokratisert i den forstand at enhver kan ha et kamera med seg og dokumentere alt fra enkle motiver til politiske hendelser. Det digitale fotografiet kan spres via internett til alle verdenshjørner i samme øyeblikk det er tatt, og omtales ofte som den viktigste oppfinnelsen siden Gutenbergs trykkpresse.

Terrorangrepet på World Trade Center 11. september 2001 ble først og fremst dokumentert med filmbaserte kameraer, men fordi digitale bilder kunne overføres og redigeres mye raskere, hadde praktisk talt alle redaksjoner gått over til digital arbeidsflyt innen tiåret var omme.

Digitalisering gjorde det mulig å retusjere, redigere og forfalske fotografiet på en langt enklere måte enn tidligere. Tidsskriftet National Geographic kom til å forårsake den første skandalen innen digital fotografering, da det i 1982 flyttet en pyramide i Egypt nærmere en annen for å få motivet til å passe høydeformatet til magasinet har. Mens pressefotografer og digitalfotografer har forholdt seg svært forsiktige til digital bildebehandling, har andre grupper kastet seg over mulighetene med stor iver. Kunstnere, motefotografer og reklamefotografer utnytter de kreative mulighetene som den digitale teknikken gir.

Digitaliseringen har gjort at fotografiet har blitt et uunnværlig hjelpemiddel innen nær sagt alle tenkelige områder. Mobilkameraet er like mye en notisblokk som et kamera. Ved hjelp av kameraet kan vi studere bevegelser som enten er så langsomme eller så hurtige at de ikke kan registreres av det menneskelige øye. Alt fra molekyler til galakser er blitt nøyere gransket takket være fotografisk teknikk.

Fotografi i sosiale medier

.
Lisens: CC 1.0

Imidlertid er det de nye publiseringskanalene – sosiale medier som Facebook, Snapchat og Instagram – som har forandret måten vi ser på bilder og bruker bildene på. Det går bare sekunder fra bildet blir tatt til det er publisert, og de sosiale mediene har blitt en arena for å skaffe seg selv oppmerksomhet og å bygge sin personlige merkevare. Det er ikke bildekvaliteten i seg selv som er viktig, men dokumentasjonen. Selfien er en form for slik dokumentasjon som har blitt svært populær. De nye publiseringskanalene har forandret måten fotografi brukes på.

Terskelen for hva vi legger ut og sprer av private bilder, blir stadig lavere. Selv om nakenbilder i utgangspunktet var ment mellom to personer, har ulovlig spredning blitt et samfunnsproblem. Flere personer har blitt dømt og bøtelagt for slik spredning.

Overvåkning og kontroll

Med stadig økende fotografiske muligheter har også debatten om kameraets innflytelse på sivile rettigheter blitt intensivert. Døgnkontuerlig overvåking, ansiktgjenkjenning og digitale fingeravtrykk er bare noe av hva fotografi blir benyttet til.

Retromote

Flere fotografer har reagert på fotografiets digitale tilstedeværelse og vendt tilbake til røttene. Daguerreotypi og andre våtplateteknikker har fått renessanse, papirkopier i storformat og digitaltrykk av fotobøker har gitt fotografen kontroll over fortellingen og konteksten bildet settes inn i.

Vendepunkter i fotografiets historie

ÅR BEGIVENHET
1826 Første holdbare fotografi, på tinnplate dekket med asfaltlakk (Joseph Nicéphore Niépce)
1835-1837 Fotografisk opptak på forsølvet kobberplate med en overflate av sølvjodid (Louis Daguerre)
1839 Daguerre overleverer arbeidsbeskrivelsen av daguerreotypien til Det franske vitenskapsakademi. John Herchel benytter for første gang betegnelsen «fotografi». Direkte-positive bilder på papir (Hippolyte Bayard)
1840 Matematiske beregninger blir for første gang lagt til grunn for objektivkontruksjon (Joseph Petzval). Enkel eksponeringsmåler (Jean-Baptiste François Soleil). Første vellykkede daguerreotypiportrett. Alexander Wollcott åpner verdens førte portrettstudio i New York
1841 Bruk av rødt mørkeromslys (Antoine Claudet). Kalotypiprosessen (William Henry Fox Talbot)
1847 Negativer på glass (Claude Abel Niépce de Saint-Victor)
1856 Tørrkollodiumplater produseres (Richard Hill Norris)
1861 Trefargeseparasjon og fargesyntese ved flerprojeksjon (James Clerk Maxwell)
1868 Trefargefotografi. Subtraktiv fargesyntese (Louis Ducos du Hauron og C. Gros)
1873 Fargesensibilisering av fotografiske emulsjoner (Hermann Wilhelm Vogel)
1888 Det første rullefilmkameraet «Detective» (George Eastman)
1890 Kodak Brownie (Eastman Kodak). Georg Meisenbac utvikler en metode for rastrering av bilder som kunne overføre fotografier til trykkplater
1891 Filmruller til ladning i dagslys (Samuel N. Turner)
1892 Fargekamera for enkeltopptak (Frederic Eugene Ives)
1906 Produksjon av pankromatiske plater (Wratten & Wainwright Ltd.)
1925 Leica 1 konstruert av Oskar Barnack (Ernst Leitz Optische Werke)
1929 Blitzpære. Aluminiumtråd eller -folie forbrenner i en oksygenatmosære i enforseglet pære (Johannes Ostermeier)
1935 Elektronblits med hvittlys (M. Laporte). Den første fargefilmen, Kodachrome, lanseres (Eastman Kodak)
1936 Refleksnedsettende sjikt av uoppløselige fluorider på linseoverflaten, såkalt coating. Ihagee Kamerawerk Steenbergen lanserer det første speilreflekskameraet med sjaktsøker, Kine Exacta
1947 Ferdigbilde-prosessen («instant») (Edwin Herbert Land)
1962 Ferdigbilder (Polaroid)
1963 Kodak Instamatic introduseres og er i salg fram til 1988
1983 Positiv fargefilm for øyeblikkelig fremkalling (Polaroid)
1988 Adobe Photoshop bilderedigeringsprogram introduseres for Mac, i 1994 også for PC
1989 Stillvideo, fotografi lagret som et digitalt bilde
1992 Digital fotografering med vanlig kamera (Kodak/Nikon)
2003 Salget av digitale kameraer større enn salget av filmbaserte kameraer
2004 Adobe lanserer industristandarden DNG (råfil/digitalt negativ)
2005 Fullformats digitalkameraer lanseres på forbrukermarkedet
2007 iPhone 1 (Apple)
2007 Facebook grunnlegges av Marc Zuckerberg
2008 Digitale speilreflekskameraer filmer i videoformat (Canon/Nikon)
2010 Fotodelingstjenesten Instagram lanseres
2016 Speilløse fullformatskameraer lanseres (Leica/Hasselblad)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ang, Tom: Fotografi, 2006 (Damm referanse), isbn 82-04-11297-1, Finn boken
  • Baatz, Willfried: Fotografi, 1997 (Cappelens kulturguider), isbn 82-02-16971-2, Finn boken
  • Barthes, Roland: Det lyse rommet : tanker om fotografiet, 2001, isbn 82-530-2351-0, Finn boken
  • Ekeberg, Jonas & Harald Østgaard Lund, red.: 80 millioner bilder : norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005, 2008, isbn 978-82-7547-315-6, Finn boken
  • Erlandsen, Roger: Pas nu paa! : nu tar jeg fra hullet!, 2000, isbn 82-91780-02-1, Finn boken
  • Frizot, Michel, red.: A new history of photography, 1998, isbn 3-8290-1328-0, Finn boken
  • Hedgecoe, John: Fotografering, Rev. utg., 2006, isbn 82-04-10438-3, Finn boken
  • Norsk gullalder : norsk kunstnerisk fotografi på 1970-80-tallet, 2003 (utstilling: Preus fotomuseum, 2003), isbn 82-996691-0-3, Finn boken
  • Nykrog, Thomas: Digital fotografering og bildebehandling, 2004, isbn 82-02-21657-5, Finn boken
  • Reiakvam, Oddlaug: Bilderøyndom, røyndomsbilde : fotografi som kulturelle tidsuttrykk, 1997, isbn 82-521-5032-2, Finn boken
  • Tobiassen, Anna Helene: På talefot med fotografiene våre, 1995, isbn 82-430-0049-6, Finn boken
  • Preus fotomuseums bibliografiserie, 1992-94, utg. av Preus fotomuseum, 10 b. (bibliografiene utarbeidet av Torvill Solberg)
  • Veiteberg, Jorunn, red.: Kunst fotografi Norge : Forbundet frie fotografers 25 års jubileum, [1999], isbn 82-7039-046-1, Finn boken
  • Wells, Liz, red.: The photography reader, 2003, isbn 0-415-24661-x, Finn boken
  • Wells, Liz, red.: Photography : a critical introduction, 4rd ed., 2009, isbn 0-415-46087-5, Finn boken

Kommentarer (4)

skrev David Olsen

Når ble det vanlig å ta fotografier?Når ble det for første gang tatt fargefotografier i en viss utstrekning? Burde artikkelen si noe om dette?

svarte Leif Preus

Når ble det vanlig å ta fotografier? I følge en engelsk almanakk fra ca. 1870-tallet står det at alle tar fotografier "i dette nådens år"! I min familie kom det første fotoapparatet, som det het den gangen, i 1940-årene. Jeg tror fotograferingen her i Norge først fikk fart på seg i 1950-årene. I dag tar vi fotografering som en selvfølge, men det er bare 10-12 generasjoner i menneskehetens lange bistorie som har opplevet fotografiet. Så vi er heldige!1907 var gjennombruddsåret for Autokromprosessen, som er omtalt i artikkelen, og som også kan finnes hvis man slår opp på autokrom. Men først i 1930 årene ble det fart i farvefotograferingen med Kodachrome og efter hvert Ektachrome, Agfacolor etc.Artikkelen sier noe om årstall, men kanskje burde man lagt litt mer vekt på dettemed utbredelsen. Takk for tipset! LP

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg