CCD er integrerte kretser som inneholder et stort antall element som lagrer informasjon ved hjelp av elektrisk ladning.

Faktaboks

Etymologi
engelsk Charge Coupled Device

CCD ble utviklet for å være et bedre alternativ for lagring av informasjon, men de brukes nesten utelukkende til avbilding med CCD-sensor. CCD anvendes også i signalbehandlende elektroniske kretser.

Som et lagringsmedium består den av element som lagrer informasjonen i form av ladning. Elementene er koplet sammen i en serie og ladningen kan flyttes fra et element til det neste i kjeden og til slutt observeres på det siste elementet.

CCD ble oppfunnet i 1969 av Willard S. Boyle og George E. Smith ved AT&T Bell labs. De fikk halve Nobelprisen i fysikk for «oppfinnelsen av en avbildende halvlederkrets – CCD-sensoren» i 2009.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg