Henri Cartier-Bresson

Allerede som gutt hadde han blitt introdusert for fotografering gjennom det enkle Kodak Brownie-kameraet, men det var først da han så arbeidene til de store 1900-tallsfotografene Eugène Atget og Man Ray rundt 1930 at han virkelig fikk forståelse og inspirasjon for fotografering.

Takket være en beskjeden økonomisk støtte kunne han reise til Afrika i 1931 der han bodde i krattskogene og registrerte sine opplevelser med et miniatyrkamera inntil han ble syk av malariakomplikasjoner og måtte returnere til Frankrike. Erfaringene fra Afrika hadde lært ham verdien av et lett og bærbart kamera, og i 1933 kjøpte han sitt første Leica. Dette kameraet var spesielt relevant for Cartier-Bressons arbeid; det var stillegående og bidro til anonymitet. Han var så opptatt av å ikke være tilstede, et stille og usett vitne, at han dekket de blanke delene på kameraet med svart tape for å gjøre det mindre synlig og noen ganger skjulte han det under et lommetørkle. Han kalte kameraet en notisbok for å bevare den virkelige og menneskelige verden i en stadig mer syntetisk tidsalder. Gjennom mer enn førti år reiste Cartier-Bresson rundt i verden og fotograferte, med et genuint ønske om å ta seg god tid og leve på lokale betingelser i de respektive land.

I 1937 produserte han sin første dokumentarfilm, som handlet om medisinsk hjelp under den spanske borgerkrigen, samtidig begynte han også å fotografere for aviser og magasiner. Som assistent for Jean Renoir var han med på produksjonen av filmene Une Partie de Campagne og La Règle du jeu fra 1936 til 1939. Filmen lærte ham å velge det fortellende øyeblikket og filmens betydning kom til uttrykk i hans utvikling av sekvensielle stillbilder.

I 1937 laget han sin første dokumentarfilm, om medisinsk hjelp under den spanske borgerkrigen. Under andre verdenskrig deltok han, etter å ha rømt fra tysk fangenskap, i den franske motstandsbevegelsen, hvor han organiserte en gruppe fotografer som dekket tyskernes tilbaketrekning. I 1945 laget han dokumentarfilmen Le Retour om franske krigsfangers hjemkomst.

Selv om Cartier-Bressons fotografier hadde blitt utstilt i det prestisjetunge Julien Levy Gallery i New York i 1933, ble han ytterligere hyllet med en separatutstilling i Museum of Modern Art i New York i 1947.

I 1947 etablerte han billedbyrået Magnum sammen med Robert Capa og David Seymour, et billedbyrå som snart kunne tilby verdensdekkende reportasjer av tidens mest talentfulle fotografer. I Magnum konsentrerte Cartier-Bresson seg mer enn noen gang om reportasjefotografering og i de neste årene reiste han til India, Kina, Indonesia og Egypt. Materialet herfra utgjorde temaer i flere bøker som utkom mellom 1952 og 1956 og bidro til å etablere hans rykte som mesteren innen håndverket. Det er særlig boken Images à la sauvette som fikk betydning og der tittelen refererer til den sentrale ideen i hans arbeid, nemlig det avgjørende øyeblikket når bildet skulle tas. En retrospektiv utstilling i Musée des Arts Décoratifs i Paris ble vist i 1955, som senere ble vist flere steder i Europa, USA og Japan.

Cartier-Bresson hadde studerte maleri i sin ungdom, blant annet under André Lhote i 1927–1928, og på sine eldre dager viet han tiden til å tegne.

• Images à la sauvette (1952)
• Photographies de Henri Cartier-Bresson (1963)
• California (1969)
• Vive la France (1970)
• The Face of Asia (1972)
• About Russia (1974)

• fotografi
• fotoreportasje