kollodiumprosessen

Kollodiumprosessen var en fotografisk prosess som ga økt lysfølsomhet og avløste kalotypi-prosessen, som fram til da hadde vært dominerende.

Faktaboks

uttale:
kollˈodiumprosessen

Teknikk

Kollodiumplaten bestod av glass påført cellulosenitrat («skytebomull») oppløst i eter. I løsningen inngikk også kaliumjodid. I mørkerommet ble platen før bruk gjort lysfølsom ved behandling med en sølvnitratløsning. Platen måtte eksponeres umiddelbart i våt tilstand.

Fremkallingen ble utført ved hjelp av pyrogallol eller jernsulfat og som fiksermiddel ble kaliumcyanid eller natriumtiosulfat benyttet. Siden platene måtte tilberedes på stedet, var fotografene ofte nødt til å bære med seg en omfattende utrustning, som bestod av mørkeromstelt, plater og dusinvis av flasker. Kollodiumprosessen var en våtplateprosess som til slutt ble fortrengt av tørrplateprosessen.

Oppfinnelse

Det er en vanlig oppfattelse at kollodiumprosessen ble oppfunnet og utviklet av engelskmannen Frederick Scott Archer (1813–1857) i 1851, men nyere dokumentasjon viser at amerikaneren Ezekiel Hawkins (1808–1862) brukte prosessen i 1846. Scott Archer på sin side beskrev prosessen og sørget for at mange fotografer kunne ta den i bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg