elektrode

Elektrode er en ledende plate, stav eller tråd som fører strøm til elektrolysekar, transistorer, elektronrør, gassutladningsrør og lignende, eller kontrollerer strømmen i disse.

Den elektroden som er forbundet med strømkildens positive pol, kalles anode, og den elektroden som er forbundet med den negative pol, kalles katode. I transistorer og elektronrør er det mer enn to elektroder, og de har fått spesielle betegnelser, emitter, kollektor, styregitter, skjermgitter .

I metallurgien betegner elektrode det elektrisk ledende legemet (vanligvis grafitt) som formidler tilførselen av elektrisk strøm til charge, uansett om det dreier seg om en elektrotermisk eller elektrokjemisk prosess. En spesiell form for selvbrennende grafittelektrode anvendt i metallurgisk industri er søderbergelektroden. Ved sveising benyttes stavformede elektroder av metall, ofte forsynt med et dekke, som kombinert strømtilførsel og tilsettmateriale ved manuell lysbuesveising, videre elektroder av wolfram eller grafitt for lysbuesveising, samt elektroder av kobber eller kobberlegeringer for motstandssveising.

I medisinen brukes elektroder for å etablere elektrisk kontakt med aktuelt vev, for å studere vevets aktivitet eller for å stimulere vevet med strømpulser fra en ekstern kilde. Elektroder brukes for eksempel i EKG, elektroencefalografi og dyp hjernestimulering.

Betegnelsen elektrode stammer fra Michael Faraday, som brukte ordet om tilledningsplatene ved elektrolyseforsøk.

• elektrisitet