legering

Legering, metallisk materiale bestående av minst ett metallisk grunnstoff og ett eller flere legeringselementer som ofte er metaller.

Faktaboks

Uttale
legˈering
Etymologi
til legere

Det finnes ingen naturlig grense mellom rene metaller og legeringer med meget lavt innhold av fremmede stoffer, men normalt skal disse være tilsatt eller etterlatt med hensikt i legeringen for å oppnå tilsiktede egenskaper.

Ufullstendig raffinerte metaller ansees ikke som legeringer selv om virkningen av forurensninger kan være markert i visse henseender.

Struktur

Strukturen i legeringer avhenger av art og mengde av komponentene. I flytende tilstand består de fleste legeringer av én fase. Praktisk viktige unntak har man i blylegert bronse og messing, der en blyholdig flytende fase skilles ut i form av dråper. Krystallisasjon ved avkjøling av flytende legeringer foregår normalt ikke ved et veldefinert frysepunkt som hos ren-metaller, men begynner ved en lavere temperatur (liquidus-temperatur) enn hos modermetallet og avsluttes ved den enda lavere solidus-temperatur.

Relasjonene mellom legeringsinnhold og faseomvandlinger angis i tilstandsdiagram for vedkommende system. Når komponentene er nært beslektede kjemisk og fysisk, kan man få dannet en ubrutt serie med samme krystallstruktur uansett sammensetningen. Et eksempel på binære legeringer av denne typen er systemet gullsølv, der sølvatomer kan gå inn på gullatomenes plass. I de fleste systemer kan denne erstatning eller substitusjon av vertselementets atomer bare foregå opp til en viss grense. Ved høyere legeringsgehalter opptrer det nye faser. I visse tilfeller dannes veldefinerte intermetalliske forbindelser.

Til forskjell fra substitusjonsløsninger, som opptrer i de fleste legeringer, kan grunnstoffene hydrogen, bor, karbon, nitrogen og oksygen løses interstitielt i jern og andre overgangsmetaller. Det vil si at disse små fremmedatomer får plass mellom vertselementets atomer.

Egenskaper

Egenskapene kan være meget forskjellige hos legeringer og deres komponenter.

I énfase-legeringer endres egenskapene gradvis med legeringsinnholdet. Ved opptreden av nye faser kan man få sprangvise forandringer. Visse tendenser kan forutsies på grunnlag av modeller, men utvikling av legeringer krever fortsatt en omfattende utprøvning.

Legeringer kan også inndeles etter bruksegenskaper, for eksempel lettlegeringer, høytemperaturlegeringer og superlegeringer.

De såkalte hukommelseslegeringer endrer form ved oppvarming/avkjøling.

Fremstilling

Fremstilling av legeringer fra komponentene kan skje ved sammensmelting av disse eller ved pressing og sintring av pulverformige utgangsstoffer, ved reduksjon av blandinger – for eksempel ferrolegeringer, og ved reduksjon av naturlig forekommende malmer – for eksempel de opprinnelige typer bronse og monellmetall.

Det er også mulig å fremstille legeringer ved elektrolyse av egnede bad og ved impregnering fra gassfase.

Vanlige legeringer ordnet etter hovedmetallet

Stål og jernlegeringer

Grunnstoffet jern er det teknisk og økonomisk viktigste av alle metaller, blant annet på grunn av sin anvendelighet i jernlegeringer. Stål er legeringer av jern, karbon og forskjellige andre legeringselementer.

Betegnelse Sammensetning Egenskaper
Aduserjern Fe; 2–2,6 % C; 1,1–1,6 % Si; 0,2–1 % Mn; maks. 0,18 % P Ganske god støpbarhet, relativt seigt, stor bruddforlengelse, duktilt
AISI 304 Fe; maks. 0,08 % C; 18–19 % Cr; 9 % Ni Se austenittisk rustfrie stål
AISI 316 Fe; 0,08 % C; 17 % Cr; 12–13 % Ni; 2,5 % Mo Syrefast austenittisk rustfritt stål, god sigemotstand
Austenittisk manganstål Fe; 1–1,4 % C; 10-14 % Mn Arbeidsherder kraftig, meget slitasjebestandig
Austenittisk rustfrie stål Fe; maks. 0,25 % C; 17–25 % Cr; 8–20 % Ni; 2-15 % Mn; 0–6 % Mo; 0–4 % Cu; 0–0,25 % N; 0–0,8 % Nb; 0–0,8 % Ti Meget god korrosjonsmotstand, oksidasjonsbestandig ved høy temperatur, følsom for spenningskorrosjon, seigt, meget formbart, duktilt
Austenittisk støpejern Fe; 1,8–3 % C; 1–6 % Si; 0,4–1,5 % Mn; 13–32 % Ni; 1,8–5,5 % Cr; 0–10 % Cu; 0–1 % Mo God korrosjons- og oksidasjonsmotstand, varmebestandig, ikke ferromagnetisk
Automatstål Stål tilsatt ca. 0,2 % S eller ca. 0,1 % P eller ca. 0,2 % Pb Gode maskineringsegenskaper (korte, sprø spon)
Borstål Stål tilsatt 0,0015–0,01 % B; 0,15 % C; 0,5 % Mo; 0,06 % Nb God styrke og seighet
Dupleks rustfrie stål Fe; maks. 0,1 % C; 23-30 % Cr; 2,5–7 % Ni; maks. 2 % Mn; 1–4 % Mo; 0,1–0,3 % N Motstandsdyktige mot korrosjon og spenningskorrosjon, relativt høy styrke
Elektroteknisk blikk 1. silisiumstål. 2. Fe; stål uten Si; <0,005 % C; maks. 0,1 % P Uorientert kornstruktur, relativt lavt effekttap (svarende til 2 % Si-stål)
Ferrittisk rustfrie stål Fe; maks. 0,2 % C; 12–30 % Cr; 1–1,5 % Mn; 0-4 % Mo; 0–4 % Ni; 0-0,8 % Nb; 0–0,8 % Ti God motstand mot væskekorrosjon og høytemperaturoksidasjon, god motstand mot pittingkorrosjon og spenningskorrosjon, relativt bløte, god kaldformbarhet, billigere enn austenittisk rustfrie stål, ferromagnetiske
Fjærstål Fe; 0,5–1 % C; 0,1–2 % Si; 0,1–1 % Mn; 0-1 % Cr; 0–0,2 % V Type verktøystål, høy styrke
Gråjern (grått støpejern) Fe; 2,5–4 % C; 1–3 % Si; 0,25–1 % Mn; 0,05-1 % P (kan være opplegert) God støpbarhet, svakere enn hvitt støpejern, lav duktilitet, lett å maskinere, demper elastiske bølger
Handelsstål Ulegert stål, maks 0,2 % C Billigste sort konstruksjonsstål, relativt urent, relativt godt sveisbart
HSLA-stål Fe; 0,03–0,2 % C; 0,5–1,5 % Mn; 0–0,5 % Mo; 0–0,01 % B; 0,03–0,1 % Nb, V, Ti, Al, N Lavlegert konstruksjonsstål med særlig høy fasthet
Hurtigstål Fe; 0,75–1,5 % C; 0,2–0,4 % Mn; 0–20 % W; 0–9,5 % Mo; 3,7–4,5 % Cr; 1–5 % V; 0–12 % Co Type verktøystål, hardt og slitesterkt ved temperaturer opp til 550 °C
Hvitt støpejern Fe; 1,8–3,6 % C; 0,5–1,9 % Si; 0,2–0,8 % Mn; 0,06–0,18 % P (kan være opplegert) God støpbarhet, hardt, sprøtt, slitesterkt, kan ikke bearbeides med sponskjæring, kan ikke smis eller kaldformes
Høykarbonstål Fe; 0,55–1 % C; maks. 1 % Mn Ulegert, egenskaper bestemt av karboninnholdet
Invarstål 64 % Fe; 36 % Ni Lav varmeutvidelse
Kanthal Fe; 20–30 % Cr; 4–6 % Al; maks. 3 % Co Gode elektriske motstandsegenskaper
Karbonstål Fe; 0,03–1 % C; maks. 1 % Mn Ulegert, egenskaper bestemt av karboninnholdet
Konstruksjonsstål Fe; 0,03–0,25 % C; 0,5–1,5 % Mn; ofte tilsatt små mengder Nb, Ti, V, Al Seige, sveisbare
Lavkarbonstål 0,03–0,3 % C; maks. 1 % Mn; Fe Ulegert, egenskaper bestemt av karboninnholdet.
Magnetisk legering 70 % Fe; 30 % Ni Magnetisk, permeabiliteten varierer med temperaturen
Mareldingsstål Fe; maks. 0,03 % C; 18–30 % Ni; 3–5 % Mo; 8–13 % Co; 0,2–0,7 % Ti; ca. 0,1 % Al Stor formbarhet, styrke og bruddmotstand
Martensittisk rustfrie stål Fe; 0,1-1,2 % C; 12-18 % Cr; ca. 1 % Mn; 0-2,5 % Ni; 0-1 % Mo; 0-1 % W; 0-0,3 % V Dårligere korrosjonsmotstand enn andre rustfrie stål, hard, sterk, ferromagnetisk
Martensittisk støpejern Fe; 3,5 % C; 2–3 % Cr; 4–5 % Ni Meget høy slitasjestyrke
Meiselstål Rent karbonstål eller lavlegert verktøystål Stor styrke
Mikrolegerte stål Fe; 0,03–0,08% C; 0–1,5 % Mn; 0,03–0,1 % Nb, V, Ti, Al, N Type HSLA-stål, sveisbart konstruksjonsstål, relativt høy styrke og slagseighet
Molybdenstål Stål med 0,3–23 % Mo Verktøy (0,5–10 % Mo), permanente magneter (23 % Mo), syrefast stål (3–6 % Mo)
Permanent magnetlegering Stål med små mengder Mo, W, Cr Stor remanens og koersitivkraft
Pianotråd Fe; 0,7–1,0 % C, 0,2–0,6 % Mn Høy styrke og seighet
Seigherdingsstål Fe; 0,25–0,50 % C; 0,5–1,5 % Mn; 0–1,4 % Cr; 0–4 % Ni; 0–0,5 % Mo Stor styrke og seighet
Settherdingsstål Fe; 0,13–0,20 % C; overflaten oppkullet til ca. 0,9 % C; 0,3–1,6 % Mn; 0–1,7 % Cr; 0–0,6 % Mo; 0–3,7 % Ni Hard og slitesterk overflate, seig og slagfast kjerne
Seigjern (seigt støpejern) Fe; 3-4 % C; 1,8-2,8 % Si; 0,1-1 % Mn; maks. 0,1 % P; ca. 0,1 % Mg God støpbarhet, relativt seige, maskinerbare
Sicromal Fe; maks. 0,7 % C; maks. 25 % Cr; 0–18 % Ni; maks. 3,5 % Al; maks. 2,5 % Mo Varme- og/eller korrosjonsbestandige, syrefaste stål
Silisiumstål Fe; <0,005 % C; 0,5–3 % Si Transformatorblikk (3 % Si) har en orientert kornstruktur, god magnetiserbarhet, høy permeabilitet og høy elektrisk motstand, som gir lavt effekttap. Dynamoblikk (0,5-3 % Si) har en uorientert kornstruktur, lavere magnetiserbarhet og høyere effekttap
Smijern Nesten rent jern Bløtt, seigt, sveisbart, motstandsdyktig mot korrosjon
Svartstål Lavlegert stål Leveres med svart, rustet (ubehandlet) overflate
Syrefast stål Rustfritt stål som inneholder Cr, Ni, Mo og evt. Cu Særlig god bestandighet mot visse aggressive løsninger, f.eks. av ikke-oksiderende type
Sølvstål (fotstål) Fe; 0,95–1,25 % C; 0,2–0,4 % Mn; 0,5–0,8 % Cr; 0,07–0,12 % V Rundslipt stangstål med fine toleranser (polert eller upolert)
Vanadiumstål Stål legert med V, Cr og evt. Mn Øker seigheten
Varmebestandig stål Stål legert med W, Ti el. Mo God korrosjons- og oksidasjonsbestandighet ved høye temperaturer
Verktøystål Fe; 0,7–2,3 % C; maks. 1,5 % Mn; 0–20 % W; 0–9,5 % Mo; 0–12 % Cr; 0–5 % V; 0–1,8 % Ni; 0–12 % Co Hardt, slitesterkt

I tillegg til de oppførte grunnstoffene inneholder alle stål 0,1-1 % Si for å motvirke poredannelse i støpen.

Aluminiumlegeringer

Aluminiumlegeringer har et vidt bruksområde siden de har stor styrke i forhold til vekten. Legeringene identifiseres ofte ved et kodenummer som også kan inneholde de kjemiske symbolene for legeringselementene. For noen aluminiumlegeringer er det innarbeidet navn, for eksempel duralumin og silumin.

Betegnelse Sammensetning Egenskaper
Al-Cu Al; 2,3–10 % Cu; 0,5–2 % Mg; 0–2 % Ni Støpelegeringer og knalegeringer, høy mekanisk styrke, dårlig korrosjonsmotstand, utherdbare
Al-Mg Al; 1–5 % Mg Meget duktile og formbare, god korrosjonsmotstand i alkalisk miljø, ikke utherdbare knalegeringer
Al-Mg-Si Al; 0,5–1,3 % Mg; 0,4–1,4 % Si; 0–1 % Mn Utherdbare knalegeringer, relativt sterke, lette, meget korrosjonsbestandige, god elektrisk ledningsevne
Al-Mn Al; 0,5–1,5 % Mn; 0,1–1 % Mg Relativt bløte, meget formbare, ikke utherdbare knalegeringer
Al-Si Al; 4–13 % Si; 0,1–1,2 % Fe; 0–4 % Cu; 0–1,5 % Mg; 0–2 % Ni; 0,01–0,03 % Na/Sr Støpelegeringer, legeringer uten Cu har god korrosjonsmotstand i alkalisk miljø, legeringer med Cu eller Mg er utherdbare
Al-Zn-Mg Al; 2–8 % Zn; 0,5–4 % Mg; 0–2 % Cu Utherdbare knalegeringer, høy mekanisk styrke
Duraluminium Al; 4 % Cu; 0,6 % Mg; 0,5 % Si; 0,7 % Mn Utherdbar knalegering, høy mekanisk styrke, dårlig korrosjonsmotstand
Renaluminium Al med forurensninger av Fe og Si Lett, bløt, god korrosjonsmotstand i nøytralt og lett surt miljø, høy elektrisk ledningsevne
Silumin Al; 7–13 % Si; 0,1–0,40 % Fe; 0–0,45 % Mg; 0–0,40 % Mn Støpelegeringer, god korrosjonsmotstand i alkalisk miljø, relativt høy mekanisk styrke, god maskinerbarhet, legeringer med Mg er utherdbare

Magnesiumlegeringer

Magnesiumlegeringer er legeringer med ca. 90–99 % magnesium og grunnstoffene aluminium, sink og mangan som de viktigste legeringsemner. Magnesiumlegeringer er blant de letteste metalliske konstruksjonsmaterialene. De har god støpbarhet og høy termisk og elektrisk ledningsevne.

Betegnelse Sammensetning
Mg-Al-Zn Mg; 2,5–10,5 % Al; 0,3–1,5 % Zn; 0,15–1,5 % Mn
Mg-Zn Mg; 1–6 % Zn; 0–0,7 % Zr; 0–2,3 % Th; 0–1,8 % RE*; 0–1,3 % Mn
Mg-Th Mg; 2,5–4 % Th; 1,7–2,5 % Zn; 0,4–0,7 % Zr
Mg-RE Mg; 2,5–4 % RE; 0,8–3 % Zn; 0,4–0,7 % Zr

* = Lantanoider, sjeldne jordartsmetaller

Titanlegeringer

Titan er et sølvhvitt lettmetall som har stor industriell betydning. Legeringer av titan har fasthet og styrke som stål og er nesten like bestandig mot korrosjon som edelmetallene.

Betegnelse Sammensetning Egenskaper
Rent titan Ti med forurensninger av H, C, N, O, Fe Relativt lett, svært god korrosjonsmotstand
a-legeringer Ti; 2–6 % Al; 0–11 % Sn; 0–2 % Mo; 0–1 % V; 0–5 % Zr Relativt lette, god sigemotstand og relativt høy styrke opp til 500-600 °C, legeringer med lite forurensninger er seige ved temperaturer under -200 °C, god sveisbarhet, høy korrosjonsmotstand
a-b-legeringer Ti; 0,7 % Al; 0,2 % Sn; 0–4 % Zr; 0,6 % Mo; 0–10 % V; 0,8 % Mn; 0–4 % Cr Relativt lette, høy styrke og sigemotstand opp til 300-500 °C, høy korrosjonsmotstand
b-legeringer Ti; 0-13 % V; 0-11,5 % Mo; 0-11 % Cr; 0-4 % Zr; 0-3 % Al; 0-4,5 % Sn Høy styrke, noe tyngre og mindre sigemotstand enn a-b-legeringer, god formbarhet, meget god korrosjonsmotstand

Kobberlegeringer

Kobberlegeringer er legeringer av kobber og ett eller flere legeringsgrunnstoffer. De inndeles tradisjonelt i hovedgruppene messing, bronse og kobber-nikkel-legeringer, med henholdsvis sink, tinn og nikkel som de viktigste legeringsgrunnstoffene.

Betegnelse Sammensetning Egenskaper
Admiralitetsmessing 70 % Cu; 29 % Zn; 1 % Sn Lett formbar, Sn øker korrosjonsmotstanden
Advance metall 56 % Cu; 1,5 % Mn; 42,5 % Ni Meget lav temperaturkoeffisient for elektrisk motstand
Alpakka Ligner nysølv, men med høyere Ni- og Zn-innhold Hvitere enn nysølv pga. Ni-innholdet
Aluminiumbronse Cu; 4–14 % Al; 0–5 % Fe; 0–5 % Ni; 0–2 % Si Lett formbart, hardt og slitesterkt, høy styrke og oksidasjonsmotstand ved høye temperaturer, god korrosjonsmotstand ved vanlige temperaturer
Aluminiummessing 76 % Cu; 22 % Zn; 2 % Al Økt korrosjonsmotstand pga. aluminium
Berylliumbronse Cu; 0,6–2 % Be; 0,2–2,5 % Co Utherdbart, meget høy styrke og hardhet, korrosjons- og utmattingsbestandig, god varmeledningsevne
Deoksidert kobber Min. 99,9 % Cu; 0,02 % P eller 0,02 % P + 0,3 % As eller 0,07 % Cd Eventuelt fosfor nedsetter ledningsevnen, lett bearbeidbar, bløt, seig
Elektrolyttkobber Min. 99,9 % Cu; ca. 0,04 % O Høy elektrisk ledningsevne, lett bearbeidbar, ikke sveisbar (pga. oksygen), bløt, seig
Fjærmessing 70–72 % Cu; 28–30 % Zn Produseres vanligvis som tynnplater
Hardlodd/slaglodd 50–53 % Cu; maks. 0,5 % Pb; Zn Høyere smeltepunkt enn loddetinn
Hylsemessing 70 % Cu; 30 % Zn Meget lett formbar, korrosjonsbestandig
Høyfast messing (manganmessing, manganbronse) 54–62 % Cu; maks. 2,5 % Fe; maks. 4 % Mn; maks. 6 % Al; maks. 1 % Sn; Zn Meget høy styrke, korrosjonsbestandig
Kanonmetall Cu; 8–11 % Sn; 2 % Zn Type tinnbronse, sterk og korrosjonsbestandig, gode støpeegenskaper
Kermet Cu; 33-37 % Pb; 0,8 % Fe; 2 % Ni eller Ag
Klokkemessing 65 % Cu; ca. 35 % Zn; 1 % Pb God maskinerbarhet pga. Pb
Klokkemetall 75-80 % Cu; 20-25% Sn Type tinnbronse, grågul farge, meget hard, vakker klang
Kobbernikkel (kupronikkel) Cu; 10–70 % Ni; 0–2,3 % Sn; 0–1,3 % Fe; 0–0,5 % Be Styrken øker med Ni-innholdet, lett bearbeidbart, Ni øker oksidasjons- og korrosjonsmotstanden til kobber, bestandige mot sjøvannserosjon
Konstantan 55 % Cu; 45 % Ni Meget høy og temperaturuavhengig elektrisk motstand, lav temperaturkoeffisient
Kromkobber Cu; 0,4–0,5 % Cr Utherdbar, høy styrke og ledningsevne, krom reduserer elektrisk og termisk ledningsevne. Elektriske brytere
Lagerbronse Cu; 10–20 % Sn; 5–15 % Pb; 0–1% P Hard grunnmasse, inneholdende bløte partikler som virker smørende, sterkere enn hvitmetall
Lagermetall Cu; ca. 10 % Sn; navnet brukes også om andre legeringer som hvitmetall, bronse og messing
Manganin 84–86 % Cu; 12 % Mn; 2–4 % Ni Høy elektrisk motstand, lav temperaturkoeffisient
Mangankobber 95–97 % Cu; 3–5 % Mn Relativt høy motstand mot korrosjon, tåler moderate temperaturer
Manilagull 85 % Cu; 12 % Zn; 2 % Pb Gull-lignende farge
Marinemessing 59,5-63,5 % Cu; 0,5-1,5 % Sn; Zn Lett formbar, meget korrosjonsbestandig
Messing 60–95 % Cu; 5–40 % Zn, ofte tilsatt Al, Sn, Ni, Mn, Si for å øke korrosjonsmotstanden Lett formbar, styrken øker med Zn-innhold, korrosjonsbestandig
Muntzmetall 58–61 % Cu; 38,5–42 % Zn Som messing
Myntbronse Cu; 2–8 % Sn; 1–2,5 % Zn Type tinnbronse, hard, rødbrun, lett å valse, stanse og prege, god korrosjonsmotstand
Nysølv 50–85 % Cu; 5–35 % Ni; 10–35 % Zn; 0–2 % Pb Med økende Ni-innhold skifter fargen fra elfenbensgul til sølvhvit, svært god korrosjonsmotstand, middels til høy styrke, lett kaldformbare
Rød messing 85 % Cu; 15 % Zn Lett formbar, stor motstand mot atmosfærisk korrosjon
Silisiumbronse 95–99 % Cu; 1–5 % Si; ofte små mengder Fe, Mn, Zn Lett formbare, høy styrke og seighet, meget korrosjonsbestandige
Silisiummessing Messing med 1–4 % Si; ofte små mengder Mn og Al Høy korrosjonsmotstand pga. silisium
Sjøvannsbronse 45 % Cu; 32,5 % Ni; 16 % Sn; 5,5 % Zn; 1 % Bi Korrosjonsbestandig
Smimessing 56–90 % Cu; små mengder Al, As, Fe, Mn, Pb, Sn; Zn Smibar
Speilmetall 60–70 % Cu; 30–40 % Sn; Zn (tinnholdig messing) Hard og sprø, kan poleres til høyglans
Statuebronse 75–94 % Cu; 3–10 % Sn; 1–19 % Zn; 1–6 % Pb Type tinnbronse, gode støpeegenskaper
Tambak Cu; 5-10 % Zn; 0-3 % Sn Rød messing, de fleste typer er relativt sprø
Tinnbronse (fosforbronse) Cu; 3–18 % Sn; 0–5 % Zn; 0–1 % P; 0–20 % Pb Lett formbar, høy styrke, slitesterk (P, Pb), god korrosjonsmotstand i sjøvann
Titankobber Cu; 2,5–4 % Ti Utherdbar, høy styrke
Zirkoniumkobber Cu; 0,12 % Zr; 0–0,7 % Cr Utherdbar, høy styrke, god ledningsevne

Nikkellegeringer

Nikkellegeringer er legeringer der nikkel (Ni) foreligger i større andel enn andre komponenter.

Betegnelse Sammensetning Egenskaper
Alumel Ni; 2,5 % Mn; 2 % Al; 1 % Si Termospenningen øker nesten lineært med temperaturen
Brightray 35–78 % Ni; 16–20 % Cr; 1–43 % Fe; 0,4–2,2 % Si; 0–1,2 % Mn; 0–0,3 % Al; 0–0,2 % Ti Type nikrom, oksidasjonsbestandige, høy elektrisk motstand
Incoloy 32–46 % Ni; 26–46 % Fe; 12,5–23,5 % Cr; 0–6 % Mo; 0–0,4 % Al; 0,4–2,8 % Ti; 0–3 % Cu Ni-Fe-base superlegeringer, mindre høytemperaturbestandige enn Ni-base superlegeringer
Inconel 70-80 % Ni; 15 % Cr; 5-10 % Fe; 0-12,5 % Co; 0-9 % Mo; 0-2,5 % Ti; 0-1 % Al; 0-5 % Nb Nikromlegeringer og superlegeringer, meget korrosjonsbestandige, høy styrke og oksidasjonsmotstand ved høye temperaturer
Kromel 90 % Ni; 10 % Cr Termospenningen øker nesten lineært med temperaturen.
Monelmetall 63–67 % Ni; 29–32 % Cu; noe Fe og Si Høy styrke, seighet og korrosjonsmotstand opp til 400–600 °C
Mymetall 77,4 % Ni; 13,8 % Fe; 5 % Cu; 3,8 % Mo Høy magnetisk permeabilitet og lavt hysteresetap
Nikrom 35–78 % Ni; 11–22 % Cr; 2–43 % Fe; 0–1,2 % Mn; 0–1,4 % Al; 0–9 % Mo; 0–3,6 % Nb; 0,17 % Ti Høy styrke og seighet i et stort temperaturintervall (Inconel 625 fra -200 °C til 1100 °C), meget korrosjonsbestandig, oksidasjonsbestandig ved høye temperaturer (Inconel 601 over 1200 °C)
Nimocast 48-76 % Ni; 6-22,4 % Cr; 0-5 % Fe; 0-20 % Co; 0-10 % Mo; 0-5 % Ti; 0-6 % Al; 0-6,5 % Nb; 0-10,5 % W; 0-1,6 % Ta; 0-1 % V Ni-base superlegeringer, støpelegeringer, meget høy styrke, oksidasjons- og korrosjonsmotstand ved høye temperaturer, høy sigemotstand, brukes opp til ca. 1000 °C
Nimonic* 42,5-75 % Ni; 12,5-30 % Cr; 0-35 % Fe; 0-20 % Co; 0-10 % Mo; 0-4 % Ti; 0-2,7 % Al; 0-1 % Nb; 0-0,6 % W Ni-base superlegeringer, smilegeringer, meget høy styrke, oksidasjons- og korrosjonsmotstand ved høye temperaturer, høy sigemotstand, brukes opp til ca. 1000 °C.

* = Lignende superlegeringer er Astroloy, Hastelloy, René, Udimet, og Waspaloy.

Tinnlegeringer

Tinn (Sn) brukes i et stort antall legeringer, for eksempel bronse, loddemetall som er en lettsmeltelig legering av tinn og bly (40–70 prosent tinn), typemetall og lagermetaller.

Betegnelse Sammensetning Egenskaper
Aluminiumtinn 20–40 % Sn; 60–80 % Al Høyt styrke/vektforhold
Babbittmetall 75–89 % Sn; 0–9,5 % Pb; 7,5–12 % Sb; 3,5–10 % Cu Type hvitmetall, høy styrke og korrosjonsmotstand, god slitasje- og utmattingsmotstand, tåler høyere belastning enn blybase hvitmetaller
Britanniametall 90–95 % Sn; 4–7 % Sb; 1–3 % Cu; 0–2 % Bi (kan ha andre sammensetninger) Lett formbart (høy duktilitet), lett å støpe, pen overflate
Eutektisk loddetinn 62 % Sn; 38 % Pb Smeltepunkt 183 °C, god heftfasthet
Finlodd 67 % Sn; 33 % Pb Smeltepunkt ca. 190 °C
Hardtinn Tinn tilsatt Ca, Sb Legeringselementene øker hardheten
Hvitmetall 5–89 % Sn; 0–79 % Pb; 7,5–16 % Sb; 0,5–10 % Cu Antifriksjonsmetall, harde partikler i bløt grunnmasse, høy styrke og korrosjonsmotstand, god slitasje- og utmattingsmotstand
Loddetinn (bløtlodd) Mest vanlig: 50 % Sn; 48,5 % Pb; 1,5 % Cu Smeltepunkt under 300 °C, god heftfasthet, Cu øker levetiden til loddebolten

Blylegeringer

Rent bly, er bløtt og lite strekkfast, og egner seg dårlig til mange tekniske formål. Bly legeres derfor med for eksempel antimon og arsen til harde blylegeringer.

Betegnelse Sammensetning Egenskaper
Akkumulatorbly Pb; 2–6 % Sb; 0,1–0,5 % Sn, Sb kan erstattes av Ca Antimon (sb) øker stivheten til akkumulatorplatene og reduserer selvutladning av batteriet når det ikke er i bruk
Hardbly 6–25 % Sb; 75–94 % Pb. Kan også være tilsatt Sn og As Antimon øker hardheten
Kabellegering 99,9 % Pb; 0,04–0,05 % Te; 0,03–0,05 % Cu, 3: 97–99 % Pb; 1–3 % Sn (også rent Pb brukes) Bløtt, lett å ekstrudere, forme, bøye og lodde, effektiv fuktsperre, korrosjonsbestandig
Typemetall 54–70 % Pb; 10–20 % Sn; 20–28 % Sb; små tilsetninger av Cu De hardeste og mest holdbare metaller til bruk i typer, kan benyttes gjentatte ganger uten å smeltes om

Diverse legeringer

Betegnelse Sammensetning Egenskaper
Amalgam Kvikksølvlegeringer med ett eller flere andre metaller, f.eks. Ag, Sn, Cu, Zn De fleste er faste stoffer ved romtemperatur
Bindetrådlegering 93,5 % Zn; 3,7 % Sb; 2,8 % Sn Sterk (herdet)
Gull-legeringer og palladiumlegeringer Au; Pd De hardeste legeringene inneholder 50-60 % Au
Hardlegeringer (stellitt) 20–65 % Co; 20–30 % Cr; 0–2 % Fe; 5–20 % W; 1,5–3 % C; kan også inneholde Ni Harde, slitesterke, sprø, kan ikke smis, temperaturbestandige, korrosjons- og oksidasjonsbestandige ved høye temperaturer
Hardmetaller Karbider, f.eks. av W eller Ti, innleiret i metallisk grunnmasse (vanligvis Co eller Ni, som utgjør 6-20 % av vekten) Vesentlig hardere enn hardlegeringer, tåler slag og støt, meget slitasje- og oksidasjonsbestandige, temperaturbestandige
Hvitt gull Au legert med Pt; Pd; Ag eller Ni, eller med en hvit legering av Ni; Zn; Cu Hvit farge
Lavtsmeltende legeringer Legeringer med basis i Bi, Sn, Pb eller Cd. (Se også Woods legering og tinnlegeringer) Lavt smeltepunkt
Myntgull Au; 8,33 % Cu (Storbritann ia), 10 % Cu (USA og de fleste land i Europa) Lett å valse, stanse og prege, god korrosjonsmotstand
Myntsølv 40-89 % Ag; 11-50 % Cu eller Cu + Ni Lett å valse, stanse og prege, relativt god korrosjonsmotstand
Permanent magnetlegering Spesielle legeringer av Al, Co, Cu, Cr, Mo, Ni, W og Fe Stor remanens og koersitivkraft
Sinklegeringer Eks.: Zn; 4 % Al; 0,1-1 % Cu; 0,05 % Mg Utmerkede støpeegenskaper, rimelig styrke og stivhet
Sølvlodd Ag; Zn; Cu Relativt høy styrke og korrosjonsbestandighet kombinert med relativt lavt smeltepunkt og god flytbarhet
Tungmetallegering 79-90 % W; 1-16 % Ni; 3-20 % Cu Fremstilles pulvermetallurgisk
Woods legering 50 % Bi; 25 % Pb; 12,5 % Cd; 12,5 % Sn Smelteområde 70–72 °C

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg