fargestoffer i mat

Noen eksempler på matfarger:

• kurkumin, E 100, en gulfarge som utvinnes fra gurkemeie
• riboflaviner (vitamin B₂), E 101, som også er gult
• klorofyll, E 140, grønnfarger fra planter
• betakaroten, E 160a, oransjefargestoffet i gulrøtter
• paprikafarge, E 160c, et rødt/oransje paprikaekstrakt
• briljantblått FCF, E 133, et kunstig, syntetisk tjærefargestoff
• kokkenillerødt A, E 124, et kunstig, syntetisk azofargestoff

En god del farger er utviklet fra naturstoffer, som sukkerkulør, som lages ved sterk oppvarming av sukker, andre er naturlig forekommende fargestoffer i for eksempel gurkemeie og gulrot. Også en del metallbaserte farger er tillatt, som jernoksider og -hydroksider (E 172), aluminium (E 173), sølv (E 174) og gull (E 175) er blant disse. Titanoksid (E 171) er fremdeles tillatt i enkelte legemidler, men er utgående.

Kunstige, syntetiske fargestoffer har vært lite brukt i Norge, men er nå vanlig etter samkjøring med EU/EØS, og finnes i blant annet kakepynt og godteri.

I EU/EØS-regelverket er en del fargestoffer tillatt i ubegrensa mengde, men bare så mye som er nødvendig (quantum satis), disse kalles "gruppe II" av tilsetningsstoffer. Dette gjelder:

• riboflaviner (vitamin B₂), E 101
• klorofyll og klorofylliner, E 140
• klorofyll og klorofylliner-kobberkompleks, E 141
• sukkerkulør, alle typer, E 150a, b, c, d
• vegetabilsk kull, E 153
• karotener, E 160a
• paprikaekstrakt, E 160c
• rødbeteekstrakt, E 162
• antocyaner, E 163
• kalsiumkarbonat, E 170
• jernoksider og -hydroksider, E 172

"Gruppe III" av tilsetningsstoffer i EU/EØS-regelverket er fargestoffer som har felles mengdebegrensning, det vil si at den totale mengden av disse ikke skal overskride mengden angitt i regelverket for den enkelte matvare. Dette gjelder:

• kurkumin, E 100
• tartrazin, E 102
• karminer, E 120
• karmosin, E 122
• Allurarød AC, E 129
• patentblått V, E 131
• indigokarmin, E 132
• briljantblått FCF, E 133
• grønt S, E 142
• briljantsvart PN, E 151
• brunt HT, E 155
• beta-apo-8'-karotenal, E 160e
• lutein, E 161b

Fargestoffer er brukt i iskrem, margarin, posesupper, bakevarer, sauser, syltetøy, en rekke alkoholholdige drikker, samt saft og leskedrikker. Naturlige matvarer er ikke tilsatt fargestoffer, mens bearbeidede matvarer kan være tilsatt fargestoffer for å gjøre matvaren mer tiltrekkende. Kakepynt, det aller meste av godteri og en del brennevin er tilsatt fargestoffer, og det er tillatt med flere fargestoffer i disse matvarene enn matvarer som man spiser daglig. De metallbaserte fargene inngår særlig i kakepynt.

Enkelte kunstige fargestoffer (azo-fargestoffene) har vært omdiskutert, men også disse skal være helt ufarlige i de mengdene som kan brukes i mat, drikke og godteri. Betakaroten, E 160a, er fargen i gulrot og omdannes til vitamin A i kroppen, og riboflavin, E 101, er vitamin B₂.

• tilsetningsstoffer
• matsminke
• azofargestoffer
• tjærefargestoffer