fargestoffer i mat

Artikkelstart

Fargestoffer i mat brukes for å gjøre matvarene mer attraktive og appetittvekkende. Bruken av fargestoffer til dette formålet og hvilke farger som kan tillates brukt er i dag underlagt lover og regler som er litt ulike fra land til land. En hovedregel er at de fleste matfarger skal ha en naturlig opprinnelse, men de kan være fremstilt syntetisk om fargestoffet er helt identisk med det naturlige. Alle fargestoffer som er tillatt brukt i matvarer, inngår i E-nummerlisten i serien fra E 100 til E 199. Norge følger felles EU/EØS-regelverk for hvilke fargestoffer og hvor mye som er tillatt i matvarer som selges i Norge.

Farger

Noen eksempler på matfarger:

  • kurkumin, en gulfarge som utvinnes fra gurkemeie
  • riboflavin (vitamin B2) som også er gult
  • klorofylliner, grønnfarger fra planter
  • karotener, oransjefargestoffet i gulrøtter
  • paprikaoleoresen, et rødt/oransje paprikaekstrakt

Noen farger er utviklet fra naturstoffer, som sukkerkulør, som lages ved sterk oppvarming av sukker. Også en del metallbaserte farger er tillatt; titanhvitt (TiO2), jernoksider og -hydroksider, aluminium, sølv og gull er blant disse.

Bruksområder

De metallbaserte fargene inngår særlig i kakepynt. Ellers er bruksområdene iskrem, margarin, posesupper, bakevarer, sauser, syltetøy, en rekke alkoholholdige drikker, samt saft og leskedrikker. Det er derimot ikke tillatt å bruke fargestoffer i kjøttvarer i Norge.

Helse

Enkelte kunstige fargestoffer (azo-fargestoffene) har vært omdiskutert, men også disse skal være helt ufarlige i de mengdene som kan brukes i mat, drikke og godteri. Betakaroten, E160a, er fargen i gulrot og omdannes til vitamin A i kroppen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg