fargestoffer i mat

Artikkelstart

Fargestoffer i mat brukes for å gjøre matvarene mer attraktive og appetittvekkende. Bruken av fargestoffer til dette formålet og hvilke farger som kan tillates brukt er i dag underlagt lover og regler som er litt ulike fra land til land. Mens det tidligere var en hovedregel at matfarger skal ha en naturlig opprinnelse, er det nå også vanlig med kunstige, syntetiske fargestoffer, for eksempel i kakepynt og godteri. Kunstige fargestoffer er ofte skarpere og klarere i fargen enn naturlige fargestoffer.

Faktaboks

Uttale

f'argeståffe(r) i mat

Alle fargestoffer som er tillatt brukt i matvarer, inngår i E-nummerlisten i serien fra E 100 til E 199. Norge følger felles EU/EØS-regelverk for hvilke fargestoffer og hvor mye som er tillatt i matvarer som selges i Norge.

Farger

Noen eksempler på matfarger:

  • kurkumin, E 100, en gulfarge som utvinnes fra gurkemeie
  • riboflavin (vitamin B2), E 101, som også er gult
  • klorofylliner, E 140, grønnfarger fra planter
  • karotener, E 160a, oransjefargestoffet i gulrøtter
  • paprikaoleoresen, E 160 c, et rødt/oransje paprikaekstrakt
  • briljantblå FCF, E 133, et kunstig, syntetisk fargestoff
  • ponceau 4R, E 124, et kunstig, syntetisk azofargestoff

En god del farger er utviklet fra naturstoffer, som sukkerkulør, som lages ved sterk oppvarming av sukker, andre er naturlig forekommende fargestoffer i for eksempel gurkemeie og gulrot. Også en del metallbaserte farger er tillatt, som jernoksider og -hydroksider (E 172), aluminium (E 173), sølv (E 174) og gull (E 175) er blant disse. Titanoksid (E 171) er fremdeles tillatt i enkelte matvarer, men er utgående.

Kunstige, syntetiske fargestoffer har vært lite brukt i Norge, men er nå vanlig etter samkjøring med EU/EØS, og finnes i blant annet kakepynt og godteri.

Bruksområder

Fargestoffer er brukt i iskrem, margarin, posesupper, bakevarer, sauser, syltetøy, en rekke alkoholholdige drikker, samt saft og leskedrikker. Naturlige matvarer er ikke tilsatt fargestoffer, mens bearbeidede matvarer kan være tilsatt fargestoffer for å gjøre matvaren mer tilstrekkende. Kakepynt og det aller meste av godteri er tilsatt fargestoffer. De metallbaserte fargene inngår særlig i kakepynt.

Helse

Enkelte kunstige fargestoffer (azo-fargestoffene) har vært omdiskutert, men også disse skal være helt ufarlige i de mengdene som kan brukes i mat, drikke og godteri. Betakaroten, E 160a, er fargen i gulrot og omdannes til vitamin A i kroppen, og riboflavin, E 101, er vitamin B2.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg