Gull-legeringer, anvendes til smykker, mynter, bruksgjenstander, elektriske kontakter og til tanntekniske formål. Mindre tilsatser av billigere metaller til gull øker slitestyrke og hardhet uten forringelse av utseendet eller korrosjonsbestandighet.

Tidligere ble gullgehalten angitt i karat, dvs. deler av 24. Vanlige typer var 18 karat (750 promille), 14 karat (584 promille), 12 karat (500 promille) og 10 karat (417 promille). Dersom finheten (gullgehalten) skal angis ved stempling, skal den i Norge være minst 585 promille, noenlunde tilsvarende 14 karat.

En viktig gruppe gull-legeringer inneholder kobber og sølv. De kobberholdige har en rødlig tone. Ved økende andel sølv, palladium og platina blir fargen blekere og legeringene betegnes hvitt gull.

Gull-legeringer for tannteknisk bruk, kroner og broer, inneholder sølv, kobber, palladium, platina, tinn, gallium og sink i mengder som avhenger av de ønskede egenskaper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.