gull-legeringer

Gull-legeringer, legeringer av gull som brukes til smykker, mynter, bruksgjenstander, elektriske kontakter og til tanntekniske formål. Mindre tilsatser av billigere metaller til gull øker slitestyrke og hardhet uten forringelse av utseendet eller korrosjonsbestandighet.

Faktaboks

Uttale
gull-legˈeringer

Tidligere ble gullgehalten angitt i karat, det vil si deler av 24. Vanlige typer var 18 karat (750 promille), 14 karat (584 promille), 12 karat (500 promille) og 10 karat (417 promille). Dersom finheten (gullgehalten) skal angis ved stempling, skal den i Norge være minst 585 promille, noenlunde tilsvarende 14 karat.

En viktig gruppe gull-legeringer inneholder kobber og sølv. De kobberholdige har en rødlig tone. Ved økende andel sølv, palladium og platina blir fargen blekere og legeringene betegnes hvitt gull.

Gull-legeringer for tannteknisk bruk, kroner og broer, inneholder sølv, kobber, palladium, platina, tinn, gallium og sink i mengder som avhenger av de ønskede egenskaper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg