. begrenset

Odd Hassel, norsk strukturkjemiker.

Han er den eneste nordmann som har fått Nobelprisen i fysikk eller kjemi. Norskfødte Lars Onsager og Ivar Giæver fikk også Nobelprisen, Onsager i kjemi i 1968 og Giæver i fysikk 1973, men de ble begge amerikanske borgere og utførte arbeidet de fikk Nobelprisen for i USA. Hassel arbeidet i Norge helt fra han ble ansatt som universitetsstipendiat ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1925 til han døde som professor emeritus i 1981.

Hassel vokste opp på Slemdal – i Oslo og tok artium på Vestheim skole i 1915 sammen med sin tvillingbror Leif. De var de yngste barna til legen Ernst August Hassel (1858-1905) og Mathilde Christine Klaveness (1860-1955). Bare tre av de andre barna vokste opp, en pike (Ella) og to gutter (Ernst og Fredrik). Ernst ble ingeniør og Fredrik jurist (som også Leif ble). Familieformuen var skapt av grosserer Hans Christian Hassel (1818-97) som arbeidet seg opp fra små kår i Kragerø til å bli en sentral person i finansverdenen i Christiania. Både Odd og Leif led av albinisme. Bare Leif ble gift, og ingen av dem fikk barn. Odd bodde sammen med sin mor til han flyttet inn i eget hus på Nordberg i 1936. I nabohuset bodde Leif med sin kone Ingeborg, og i de siste årene av sitt liv også moren Christine.

I 1920 ble Odd Hassel cand. real. med kjemi hovedfag og bifagene matematikk, fysikk og mekanikk. Ved immatrikuleringen i 1915 hadde han valgt Victor Moritz Goldschmidt som privat preseptor, og som sin veileder i hovedfaget valgte han faren, Heinrich Jacob Goldschmidt. I 1915 var Victor bare 27 år og nyutnevnt professor i krystallografi, mineralogi og petrografi. Heinrich hadde overtatt professoratet i kjemi etter Peter Waage – kjent norsk kjemiker i 1901 og var 63 år i 1920. Hassel holdt kontakt med begge gjennom livet, og de hadde stor betydning for ham.

Etter eksamen dro Hassel til utlandet. Han visste ikke om han ville studere fysikk eller kjemi. I to semestre studerte han kjemi i München hos Kasimir Fajans hvor han var med å utvikle en ny titreringsmetode. Sommeren 1923 dro han til det berømte Fritz-Haber-Institut für physikalische Chemie und Elektrochemie i Dahlem (nå en del av Berlin). Her var det et meget stimulerende miljø med en rekke tidligere og senere nobelprisvinnere i kjemi og fysikk. Hassel ble knyttet til avdelingen for tekstilkjemi hvor han særlig arbeidet sammen med Herman Franz Mark som ble en pionér i polymervitenskap. I oktober 1924 tok Hassel sin dr.phil.-grad på en avhandling om en studie av krystaller av to organiske stoffer med røntgendiffraksjon. Han fortsatte arbeidet i Berlin med Rockefeller-stipendium til han sommeren 1925 dro tilbake til Kristiania hvor han ble universitetsstipendiat. Sammen med Mark publiserte han krystallstrukturen av grafitt, som vakte internasjonal oppmerksomhet.

Han hadde med seg utstyr for røntgendiffraksjon til Kjemisk laboratorium i Fredriksgate. Allerede året etter ble Hassel dosent i fysikalsk kjemi og elektrokjemi. I 1929 overtok han Victor Goldschmidts kontor og laboratorium på Tøyen da Goldschmidt hadde akseptert en kallelse til Göttingen. Laboratoriet hadde teknisk personale og var godt utstyrt så der bygget han opp en forskningsgruppe med flere hovedfagsstudenter. I 1934 ble han utnevnt til professor i fysisk kjemi og om høsten flyttet han over til den nye Fysikk-kjemibygning på Blindern.

Hassel var en meget aktiv forsker og bestemte krystallstrukturen av en rekke uorganiske forbindelser. Dette var fortsatt i røntgenkrystallografiens barndom, og bare svært enkle strukturer lot seg løse. I 1934 skrev han en bok på tysk, Kristallchemie, hvor han summerte opp sine og andres resultater. Den gjorde ham kjent, boken ble oversatt til engelsk og russisk og inspirerte mange til å starte studier av stadig mer komplekse krystallstrukturer.

Arbeidet han fikk Nobelprisen for i 1969 startet allerede i 1930. Forbindelsen han studerte var sykloheksan. Det er en ring av seks -CH2-grupper. Noen hevdet den var plan. Da ville C-C-C vinkelen være 120o. Andre mente at den kunne ikke være plan fordi man visste at i metan, CH4, ligger de fire H-atomene i hjørnene av et tetraeder – matematikk slik at vinkelen H-C-H er lik 109,5o. Det krever energi å øke vinkelen til fra 109,5o til 120o. Bygger man en modell av molekylet kan man lage to ikke-plane modeller hvor C-C-C-vinkelen er 109,5o. Den ene ligner en båt og den andre en stol. Men var molekylet i en av disse formene, skulle man vente mer enn en isomer av derivater av sykloheksan enn noen hadde funnet. Så dette var oppgaven Hassel gikk løs på: hva er strukturen av sykloheksanmolekylet, og hvor mange isomere er det?

Sykloheksan av Bjørn Pedersen. begrenset

Det tok lang tid før han løste oppgaven. Dessuten trengte han midler og medarbeidere for å løse den. For å få det til måtte han bli professor. Han søkte professoratet etter Heinrich Goldschmidt, men det fikk Ellen Gleditsch. Han søkte professoratet i organisk kjemi etter Eyvind Bødtker (1867-1932), men det fikk Endre Qvie Berner. Først i 1934 ble det opprettet et professorat i fysisk kjemi som han fikk. Samtidig flyttet kjemikerne fra den foreldede og overbefolkede Domus Chemica i Fredriksgate til østfløyen i den nye Fysikk-kjemibygningen på Blindern.

Hassel hadde evnen til å tiltrekke seg og inspirere flinke studenter. Den mest fremtredende i 1930-årene var Christen Finbak. Han var både en flink teoretiker og en dyktig konstruktør av et apparat for elektrondiffraksjon. Det var apparatet Hassel trengte for å få bestemt strukturen av derivater av sykloheksan. Men det tok tid å få teori og apparat til å fungere slik at tilstrekkelige nøyaktige strukturer kunne bestemmes. Først i 1943 ble den første viktige artikkelen publisert og først i 1947 var løsningen klar. Av hans studenter og medarbeidere fra denne tiden kan nevnes Alf Sanengen, Brynjulf Ottar, Henry Viervoll, Sven Furberg og Otto Christian Astrup Bastiansen. Sanengen var den første direktør for Sentralinstitutt for industriell forskning (SI nå SINTEF) med Henry Viervoll (1914-2005) som leder for fysikkavdelingen og senere visedirektør. Brynjulf Ottar (1918-89) var forskningssjef på Forsvarets forskningsinstitutt fra 1950 til 1969 da han ble den første direktør for NILU.

Hassel slo fast at sykloheksanmolekylet er i stolform. På hvert C-atom er det to forskjellige bindinger: en kalt aksial fordi den er parallell med molekylets 3-tallige akse og en kalt ekvatorial (se figur). Grunnen til at man ikke hadde funnet flere isomere skyldes at molekylet klapper raskt om og da går den aksiale bindingen over til å bli ekvatorial og omvendt. Men om man ikke kunne isolere isomere så observerte man at det var to forskjellige molekyler av forbindelsen 1,2-dibromsykloheksan i gassen på tross av at det bare var en form i det faste stoffet. I den ene formen av molekylet var begge Br-C-bindingene ekvatoriale og i den andre var begge bindingene aksiale. I ettertid ble de to formene kalt konformere. Og det var det Hassel, sammen med Derek Barton, fikk nobelprisen for i 1969: utvikling av konformasjonsbegrepet og dets bruk i kjemien.

Midt på 1950-tallet tok Hassel opp et nytt forskningsområde. Amerikaneren Robert Sanderson Mulliken hadde på grunnlag av spektroskopiske studier foreslått strukturen av forbindelser som dels kalles addisjonsforbindelser, dels charge-transfere forbindelser. Det er forbindelser mellom molekyler som  1,4-dioksan og brom (Br2). Hassel og medarbeidere fant at molekylene var bundet sammen i lange kjeder helt forskjellig fra den modellen Mulliken og andre spektroskopikere hadde foreslått. Hassel holdt foredrag om disse forbindelsene da han ble tildelt Nobelprisen i 1969. Mulliken hadde fått Nobelprisen tre år før.

1946–56 var Hassel den første redaktør for Acta Chemica Scandinavicas norske del.  Han ble utnevnt til æresdoktor ved Københavns Universitet i 1950, ved Stockholms Universitet 1960, ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1960, tildelt Guldberg og Waage-medaljen i 1964 og utnevnt til Centinnial fellow av the American Chemical Society i 1976. En byste av Odd Hassel er oppstilt i Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes' hus på Blindern.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.