Gullforbindelser, kjemiske forbindelser med grunnstoffet gull.

Gull er et typisk edelt grunnstoff som danner en rekke legeringsfaser (se gull). I oksidasjonstrinnene I og II virker det til dels sterkt oksiderende. På grunn av gullets edle karakter, vil gullforbindelser lett spaltes, f.eks. ved svak oppvarming. Løsninger av gullforbindelser reduseres lett under dannelse av metallisk gull, som ofte fås i kolloidal form (se gullpurpur). I vandige løsninger foreligger gull(I)- og gull(III)-ioner utelukkende i form av kompleksioner.

Gull(I)-klorid, AuCl, fås som et hvitt pulver ved oppvarming av gull(III)-klorid, AuCl3, til 185 °C. Ved fortsatt oppvarming spaltes det videre i sine komponenter gull og klor. AuCl disproporsjonerer i kontakt med vann: 3AuCl = AuCl3 + 2Au. Kaliumdicyanoaurat(I), K[Au(CN)2], fås når gull løses i en vandig løsning av kaliumcyanid, KCN, i nærvær av luft. Dette kompleksionet brukes som elektrolytt ved galvanisk forgylling. Stabiliteten av cyanokompleksene ligger til grunn for cyanidmetoden for utvinning av gull.

Dersom hydroksidioner tilsettes en vandig løsning av gull(III), dannes et gult bunnfall av gull(III)-hydroksid Au(OH)3, som ved tørring går over i det brune gull(III)-oksidhydroksidet AuO(OH). Ved forsiktig oppvarming til 140–150 °C omdannes dette til gull(III)-oksid Au2O3. Allerede ved 160 °C vil den lite stabile Au2O3 avspalte oksygen. Gull(III)-hydroksid løser seg lett i overskudd av base. Gull(III)-hydroksid har amfotere egenskaper og kalles gullsyre. Dens salter kalles aurater. Ved inndamping av de basiske løsningene krystalliserer saltene ut som tetrahydroksoaurater(III), f.eks. K[Au(OH4)].

Det lysegule AuCl3, gull(III)-klorid, er den viktigste gullforbindelsen. Den fremstilles ved å lede klor over fint fordelt gull ved ca. 200 °C. Kloridet løser seg i saltsyre. Inndampingen av slike løsninger gir lange, gule nåler av tetraklorgull(III)-syre, H[AuCl4] · 4H2O. Samme kompleksion fås når gull løses i kongevann. Natrium- og kaliumsaltet av H[AuCl4] · 4H2O er de mest alminnelige gullsalter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.