Oksidasjonstall er et tall som kan angis for hvert atom i et molekyl eller ion når bindingselektronene blir fordelt på atomene i molekylet eller ionet etter gitte regler.

Et eksempel: Det er to jernklorider hvor jernatomene har forskjellig oksidasjonstall. Det skrives slik: Fe(II)Cl2 og Fe(III)Cl3.

Oksidasjonstallene skrives som romertall for å skille dem fra andre tall som blir brukt.

Oksidasjonstallet fastsettes etter bestemte regler for hvert atom i et molekyl eller ion. Reglene er gitt i tabellen nedenfor. De brukes i den rekkefølge de er gitt i tabellen.

1 Atomene i et grunnstoff har oksidasjonstall 0.
2 Summen av oksidasjonstallene for atomene i et molekyl er 0, i et ion lik ioneladningen.
3 Fluor har oksidasjonstall -I i forbindelser.
4 Grunnstoffene i gruppe 1 har oksidasjonstall +I i forbindelser.
5 Grunnstoffene i gruppe  2 har oksidasjonstall +II i forbindelser.
6 Hydrogen har i forbindelser oksidasjonstallet +I
7 Oksygen har i forbindelser oksidasjonstallet -II

Ioner som består av et enkelt grunnstoff som Ca2+ og Fe3+ får oksidasjonstall lik ioneladningen. I disse to tilfellene +II og +III.

Her er reglene brukt for å fastsette oksidasjonstall for stoffene i en reaksjonsligning:

 0            +I  -II         +I           -II +I            0

2K(s) + 2H2O(l) → K+(aq) + OH(aq)  + H2(g)

Vi skriver oksidasjonstallene rett over hvert grunnstoffsymbol. Vi ser at oksydasjonstallet for K øker i reaksjonen fra 0 til +I. Det betyr at K har blitt oksidert. Oksidasjonstallet for H er redusert fra +I til 0 så H har blitt redusert. Se for øvrig oksidasjon og reduksjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.