Oksidasjonstall brukes i kjemiske formler for ioner som opptrer med flere ladninger som f. eks. jernioner: Fe2+ og Fe3+. Kloridene deres skrives med oksidasjonstallene som romertall, slik:

Fe(II)Cl2 og Fe(III)Cl3.

Oksidasjonstallene skrives som romertall for å skille dem fra andre tall som brukes i en reaksjonsligning.

Oksidasjonstallet fastsettes etter bestemte regler for hvert atom i et molekyl eller ion. Reglene er gitt i tabellen nedenfor. De brukes i den rekkefølge de er gitt i tabellen.

1 Atomene i et grunnstoff har oksidasjonstall 0.
2 Summen av oksidasjonstallene for atomene i et molekyl er 0, i et ion lik ioneladningen.
3 Fluor har oksidasjonstall -I i forbindelser.
4 Grunnstoffene i gruppe 1 har oksidasjonstall +I i forbindelser.
5 Grunnstoffene i gruppe  2 har oksidasjonstall +II i forbindelser.
6 Hydrogen har i forbindelser oksidasjonstallet +I
7 Oksygen har i forbindelser oksidasjonstallet -II

Ioner som består av et enkelt grunnstoff som Ca2+ og Fe3+ får oksidasjonstall lik ioneladningen. I disse to tilfellene +II og +III.

0              +I -II         +I           -II +I            0

2K(s) + 2H2O(l) → K+(aq) + OH(aq)  + H2(g)

Vi bruker reglene og skriver oksidasjonstallene rett over hvert grunnstoffsymbol. Vi ser at oksydasjonstallet for K øker i reaksjonen fra 0 til +I. Det betyr at K har blitt oksidert. Oksidasjonstallet for H er redusert fra +I til 0 så H har blitt redusert. Se for øvrig oksidasjon og reduksjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.