Gullsmed, håndverker som former gjenstander og smykker, primært i gull, men også i andre edle metaller, samt tilpasser og monterer steiner i gull- og sølvsmykker (fatting). Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift.Skoledelen består av et videregående trinn 1-kurs i design og håndverk og et videregående trinn 2-kurs i design og gullsmedhåndverk. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en svenneprøve.  Med minst fem års allsidig praksis og en teoriprøve i faget er det også mulig å gå opp til fagprøven som praksiskandidat.  I perioden 1. oktober 2015 til utgangen av september 2016 var det 25 registrert prøver i faget.   I læretiden skjer det en spesialisering til tre atskilte fag: gullsmed, sølvsmed og filigransarbeider.

Edelmetallene sølv og gull har vært kjent i uminnelige tider. Gull var trolig det første metallet som ble benyttet i gullsmedsammenheng for over 6000 år siden. Det har til alle tider vært et kostbart metall. Gullsmedkunsten var derfor mest utbredt i de rike kulturlandene, men også i Norge er det gjort gravfunn fra århundrene etter Jesu fødsel. Funnene omfatter blant annet svært forseggjorte smykker med rike granuleringsornamenter.

I middelalderen dannet gullsmedene sterke laug. Faget var konsentrert om de store byene Bergen, Oslo og Trondheim. Senere ble det lagt grunnlag for etablering av større bedrifter spredt utover landet. I de senere årene har det blitt færre store bedrifter i Norge. Gullsmedene er etablert i mindre gullsmedverksteder, ofte med butikk.

Gullsmedfagene bestod opprinnelig av åtte fag, og dagens gullsmed har et arbeidsområde som omfatter to av disse åtte: gullarbeid og fatting. Andre fag var: 

  • hammerarbeideren og korpusmontøren som hamret ut, loddet og monterte f.eks. boller, vaser, mugger, krus, skåler, begre, skrin og skjeer av sølv og andre metaller.
  • Filigransarbeideren fremstiller smykker av gull- og sølvtråd, f.eks. brosjer, søljer, halssmykker.
  • Sølvsiseløren arbeidet mest med dekorasjoner, mens sølvtrykkeren tegnet, «trykket opp», loddet sammen og planerte bestemte gjenstander. 
  • Sølvemaljøren (emaljør) sørget for fagmessig emaljebelegg på pryd- og nyttegjenstander.
  • Skjemakerne var en egen håndverkergruppe som laget spisebestikk.

Det fantes også gullsmedgravører som avla fagprøve innen gullsmedfaget, men det er nå en felles læreplan som også gjelder for sølvgravører og dem som arbeider med andre materialer (se gravør).

Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med Mesterbrevloven.Ved utgangen av 2015 var det 192 i Norge som hadde status som aktiv gullsmedmester.

Norges Gullsmedforbund NGF, stiftet 1907, tilsluttet Håndverksbedriftenes Landsforening under Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), har ca. 400 medlemmer (2017), utgir bladet Gullsmedkunst og har sekretariat i Oslo. Både produsenter, grossister, verksteder og detaljister er organisert i NGF.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.