gullkalven

Gullkalven, kultobjekt omtalt i 2. Mosebok 32. Det fortelles at mens Moses var oppe på fjellet for å motta tavlene med De ti bud, ble folket utålmodige og fikk hans bror Aron til å organisere støpingen av en gullkalv som de kunne tilbe. Det ble samlet inn smykker fra hele folket til dette formålet.

Da Gud så hva israelittene hadde gjort, truet han med å tilintetgjøre dem alle, men Moses ba om nåde for sitt folk. Da Moses kom tilbake, og så sine landsmenn danse rundt gullkalven, ødela han gullkalven og knuste lovtavlene – en vanlig måte å bryte skrevne avtaler på i Det gamle Midtøsten. Rundt tre tusen israelitter ble straffet med døden, og deretter ble etterkommerne av Levi stamme, levittene, innviet som prester. Pakten ble gjenopprettet, og Jahve skrev så teksten inn på nye tavler (2. Mosebok 32–34).

Dette er ikke det eneste stedet vi hører om oksekult i Den hebraiske bibelen. Ifølge bibeltekstene skal slik kult ha vært særlig utbredt i Nordriket, Israel. I 1. Kongebok 12, 28–29 berettes det om at kong Jeroboam 1. (900-tallet fvt.) fikk laget to oksekalver av gull som han stilte opp i Betel og Dan for at folk skulle valfarte til helligdommene der istedenfor til Jerusalem. Det er ingen tekster som kan tyde på at slik kult ble praktisert i tempelet i Jerusalem.

Oksekulten ser ut til å ha bestått gjennom mange hundre år, særlig i Nordriket, Israel. Også hos profeten Hosea (700–tallet fvt.) finner vi fordømmelse av «kalven fra Samaria» og «kalven i Bet Aven» (Hosea 8,6 og 13,2). Forskere er ikke enige om hvorvidt dette dreide seg om kult av kanaaneiske guder, eller om oksen/kalven også kunne representere israelittenes gud, Jahve. Bibeltekstenes forfattere fordømmer dette symbolet uansett. 

Okser og kalver var vanlige religiøse symboler i store deler av Det gamle Midtøsten . Oksen kunne representere både fruktbarhet, styrke og makt. Det var derfor særlig guden  El  som ble omtalt som den mektige «Oksen El». Når Baal ble knyttet til oksen dreide det seg heller om fruktbarhet og ungdommelig kraft.

Det er funnet flere skarabeer og stempler med bilder av kalver/okser på israelittisk område. Arkeologiske utgravninger har også frembrakt flere små oksefigurer i bronse. Mest kjent er de som er funnet i henholdsvis Hasor og Dothan, nær Dan i Nord-Israel. Den første er datert til 1200-tallet og er funnet i Hasor-tempelets «Aller helligste». Den siste skal stamme fra tidlig 1100-tallet, altså tidlig israelittisk tid, og ble funnet på et typisk frilufts-kultsted. Vi vet ikke sikkert hvem som har brukt disse figurene, og hvilken gud de skulle representere, men det er vanlig å anta at figuren kan ha representert ulike guder for forskjellige mennesker. 

Også på to store leirkrukker som ble funnet i Kuntillet Ajrud, en israelittisk utpost (befestning) i det nordøstlige Sinai fra 700-tallet fvt., kan vi se omrisset av en okse sammen med en religiøs prosesjon. En annen tegning viser en ku som slikker sin lille kalv. Også dette et vanlig bilde i områdets ikonografi. Forskere er fremdeles ikke enige om hvorvidt oksen/kalven her skulle symbolisere Jahve eller gudene El og Baal. Krukkene har også bilder og innskrifter som knyttes til gudinnen Ashera. Dette viser at monoteismen ennå ikke hadde fått fullt gjennomslag i folket på 700-tallet fvt.