Nederlands geografi

Dikestenging i Nederland. På grunn av tidevannet må den avsluttende lukkingen skje raskt. Det brukes store betongkasser som slepes på plass, senkes og fylles med betong. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Nederland er svært flatt og lavtliggende. En stor del av landets totale areal på 41 500 kvadratkilometer ligger under havnivå, noe som skaper store utfordringer med tanke på oversvømmelser og flom. Diker, sanddyner og et omfattende deltasystem, Deltawerken, langs kysten beskytter landet mot havet.

Nederland utgjør den nordvestligste delen av den nordeuropeiske lavslette. Lengst i sør, i Limburg, når nordkanten av de rhinske skiferfjell inn i Nederland og danner landets høyeste punkt (321 meter over havet). I sørøst skjærer elven Maas seg ned i et løssplatå, lenger nord renner Maas og Rhin-armene Waal og Lek gjennom vidstrakte grus- og sandsletter, som i det indre støter opp mot store områder med morenerygger fra den gang isdekket hadde sin største utbredelse i Nordvest-Europa (Veluwe, Het Gooi).

Nordvest for Veluwe ligger Overijssels og Drenthes moreneplatåer. Disse landskapene danner karrige, men dyrkbare områder mellom sanddynebeltet langs kysten og det lavereliggende marskland. Dette ligger enten like i havnivået eller inntil 6 meter under og er beskyttet av et dynebelte og av diker. Ryggen av sanddyner er sammenhengende i provinsene Zuid- og Noord-Holland, mens De vestfrisiske øyer danner restene av fortsettelsen videre nordøstover, som ble gjennombrutt da havet omkring 1300 brøt igjennom, oversvømte store områder og omdannet Flevosjøen til havbukta Zuiderzee.

Innenfor dyneryggen består landet mest av marine avleiringer, med mange tørrlagte innsjøer, mest kjent er Haarlemmer Meer. Belter av elvemarsk langs elvene. Innenfor øyrekken i nord (Texel, Vlieland, Terschelling, Ameland med flere) ligger Waddenzee (vadehavet), som stort sett er tørrlagt ved lavvann. Zuiderzee ble i 1932 avsperret med et dike (Afsluitdijk) og omdannet til innsjøen IJsselmeer og en rekke polderområder.

Sør for dyneryggen, i provinsen Zeeland, danner de store elvene et forgrenet deltaområde med mange øyer og halvøyer (Walcheren, Beveland, Schouwen, Goeree, Overflakkee). Her brøt havet inn over dikene i oversvømmelseskatastrofen i 1953. Etter denne katastrofen ble det satt i gang et større arbeid med regulering av deltaområdet for å hindre ytterligere oversvømmelser, og for å skape nytt land til industriområder, boliger, jordbruk, friarealer med mer. I 1961 ble det første hoveddiket utenfor øyrekken bygd, det siste stod ferdig i 1979. Zeelands naturforhold er derfor fullstendig endret, blant annet har det oppstått en rekke nye innsjøer.

I 1995 opplevde de nederlandske elvene i Rhindeltaet, Lek, Maas og Waal sin verste flom på 42 år, og det var en tid fare for at elvedikene kunne sprekke. Omtrent halve Nederland ligger lavere enn havet, og mange av dikene er mer enn 100 år gamle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg