Nederland utgjør den nordvestligste delen av den nordeuropeiske lavslette. Lengst i sør, i Limburg, når nordkanten av de rhinske skiferfjell inn i Nederland og danner landets høyeste punkt (321 moh.). I sørøst skjærer elven Maas seg ned i et løssplatå, lenger nord renner Maas og Rhin-armene Waal og Lek gjennom vidstrakte grus- og sandsletter, som i det indre støter opp mot store områder med morenerygger fra den gang isdekket hadde sin største utbredelse i Nordvest-Europa (Veluwe, het Gooi).

Nordvest for Veluwe ligger Overijssels og Drenthes moreneplatåer. Disse landskapene danner karrige, men dyrkbare områder mellom sanddynebeltet langs kysten og det lavereliggende marskland. Dette ligger enten like i havnivået eller inntil 6 m under og er beskyttet av et dynebelte og av diker. Ryggen av sanddyner er sammenhengende i provinsene Zuid- og Noord-Holland, mens De vestfrisiske øyer danner restene av fortsettelsen videre nordøstover, som ble gjennombrutt da havet ca. 1300 brøt igjennom, oversvømte store områder og omdannet Flevosjøen til havbukta Zuiderzee.

Innenfor dyneryggen består landet mest av marine avleiringer, med mange tørrlagte innsjøer, mest kjent er Haarlemmer Meer. Belter av elvemarsk langs elvene. Innenfor øyrekken i nord (Texel, Vlieland, Terschelling, Ameland m.fl.) ligger Waddenzee (vadehavet), som stort sett er tørrlagt ved lavvann. Zuiderzee ble 1932 avsperret med et dike (Afsluitdijk) og omdannet til innsjøen IJsselmeer og en rekke polderområder. Sør for dyneryggen, i provinsen Zeeland, danner de store elvene et forgrenet deltaområde med mange øyer og halvøyer (Walcheren, Beveland, Schouwen, Goeree, Overflakkee). Her brøt havet inn over dikene i oversvømmelseskatastrofen 1953. Etter denne katastrofen ble det satt i gang et større arbeid med regulering av deltaområdet for å hindre ytterligere oversvømmelser, og for å skape nytt land til industriområder, boliger, jordbruk, friarealer m.m. I 1961 ble det første hoveddiket utenfor øyrekken bygd, det siste stod ferdig 1979. Zeelands naturforhold er derfor fullstendig endret, bl.a. har det oppstått en rekke nye innsjøer.

I 1995 opplevde de nederlandske elvene i Rhindeltaet, Lek, Maas og Waal, sin verste flom på 42 år, og det var en tid fare for at elvedikene kunne sprekke. Omtrent halve Nederland ligger lavere enn havet, og mange av dikene er mer enn 100 år gamle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.