økologisk restaurering

Økologisk restaurering er tiltak som gjenoppretter naturlige prosesser og dermed gjenskaper de opprinnelige økologiske forholdene i et område. Et eksempel kan være å gjenåpne en bekk eller elv som tidligere var lagt i rør, og samtidig reetablere kantvegetasjon langs vassdraget. Dermed vil opprinnelige arter av planter og dyr igjen trives i området. Dette vil samtidig gi gode naturopplevelser.

Faktaboks

Også kjent som

restaureringstiltak eller rehabilitering av økologi, på engelsk restoration of ecology eller rehabilitation

Ved økologisk restaurering er det ofte snakk om fysiske miljøtiltak for å reversere arealbruksendringer som har medført habitatødeleggelse eller habitatfragmentering. Målet er å sikre permanent gode økologiske forhold og selvreproduserende bestander.

Fagfeltet restaurering er både en vitenskapelig gren av bevaringsbiologi med egne internasjonale fagtidsskrifter, men også et praktisk fagfelt om gjennomføring og best praksis for miljøforbedrende tiltak.

Restaurering, rehabilitering og avbøtende tiltak

I praksis er det ofte gradvise overganger mellom restaureringstiltak, rehabilitering og avbøtende tiltak eller miljøforbedrende tiltak.

Restaureringstiltak regnes som mest permanent og økologisk bærekraftig, mens avbøtende tiltak bare delvis bedrer de økologiske forholdene (eksempelvis for en, men ikke alle arter som var der opprinnelig).

Nødvendige tiltak for å restaurere fullt ut kan i en del tilfeller medføre at en virksomhet må opphøre. Eksempel på dette kan være at en økologisk tilpasset vannføring i vassdrag som brukes til produksjon av vannkraft, kan gi liten kraftproduksjon. Av hensyn til å opprettholde vannkraftproduksjonen, utelates ofte deler av vannføringene som økologien er tilpasset. Derfor er det vanligere i Norge med kun minstevannføring som avbøtende tiltak, for å sikre et minimum av arter og naturtyper langs vassdragene.

Hvor omfattende miljøtiltak som trengs avhenger av den økologiske tilstanden og de mål som settes. For vannforekomster, så skal det som en hovedregel iverksettes restaurering dersom tilstanden ikke allerede er god. Forebyggende tiltak, som vern eller god arealforvaltning, forutsettes der den økologiske tilstanden er god eller svært god.
Tiltak og miljømål
Miljødirektoratet, vannportalen.no.
Lisens: Miljødirektoratet

Mange miljøtiltak må ses i sammenheng

I vellykkede restaureringsprosjekter må ofte flere tiltak gjennomføres i sammenheng. Restaurering i vid forstand henspeiler på miljøtiltak for å forbedre både fysiske, kjemiske og biotiske forhold for å oppnå god økologisk tilstand.

Etter at de abiotiske forholdene er gjenopprettet (habitatet er restaurert og eventuelle forurensinger er fjernet) kan det være aktuelt å re-introdusere, forflytte eller styrke en utryddet bestand eller art, eksempelvis fra et naboområde eller en genbank (for fisk eller elvemusling). Det finnes eksempler på at nye arter har blitt introdusert, i noen tilfeller også for å kompensere for andre menneskeskapte påvirkninger. Særlig invaderende fremmede arter forverrer imidlertid de økologiske forholdene vesentlig for de stedegne arter.

For å lykkes helt med restaurering, må ofte fremmede organismer desimeres eller hvis mulig fjernes. Dette kan også omtales som biotiske restaureringstiltak.

Klimatilpasninger og økologisk tilstand

I de senere år er det også blitt økt fokus på at restaureringstiltak også må klimatilpasses. Klimaendringer medfører i en del tilfeller at et økosystem responderer senere og at restaurering således trenger lengre tid for å nå miljømålet. Bruk av biologiske og abiotiske indikatorer er målet på den økologiske tilstand som ønskes oppnådd med restaurering. I vannforekomster er det eksempelvis artssammensetning og årsklassestyrke for relevante fiskearter, sammen med hydromorfologi som benyttes for å klassifisere den økologiske tilstanden i vassdragsmiljøet i tråd med EUs vanndirektiv.

I kjølvannet av Stortingsmelding om Naturmangfold i 2016, ble det startet et arbeid med å utvikle fagsystemer for å klassifisere den økologiske tilstanden for all norsk natur.

Restaurering i Norge

Restaurering av Hjerkinn skytefelt har pågått i mange år. Stortinget vedtok i 1999 at dette tidligere militære området på Dovrefjell skulle restaureres til mest mulig opprinnelig natur. Dermed så trolig det største restaureringsprosjektet i Norge dagens lys (Hjerkinn PRO), som startet i 2002, da de første vegene ble fjernet. Militære anlegg og mer enn 45 km med veier skal fjernes. Området ryddes for skytefeltrester og terrenget revegeteres. I 2018 ble det tidligere skytefeltet vernet og innlemmet i Dovrefjell- Sunnndalsfjella nasjonalpark.

Internasjonalt

Norge har gjennom konvensjonen om biologisk mangfold på linje med andre land forpliktet seg til å restaurere en betydelig del av sine forringede økosystemer. Gjennom rapportering av de såkalte Aichi-målene til FN, skal utviklingen med å restaurere 15 prosent av disse økosystemene følges opp. Tilsvarende er Norge også forpliktet til å beskytte mot forringelse eller restaurere vannmiljøet i Norge, som del av det felles Europeiske vannregelverket (EUs vanndirektiv), og rapporterer dette per vannforekomst.

FN-landene er enig om at tyngre satsing på restaurering er helt sentralt for å nå flere av FNs bærekraftsmål, for blant annet å bekjempe klimakrisen, øke mattryggheten og bedre vannforsyningen og biologisk mangfold. FNs generalforsamling erklærte i mars 2019 starten på FNs tiår for restaurering av økosystem (2021–2030). Gjennom målrettede tiltak i samarbeid mellom FNs miljøprogram og matprogram (FAO) er målet å få i gang en massiv satsing på restaureringen av forringede økosystemer, og bygge videre på tidligere initiativ om restaurering.

Internasjonalt er det fokus på restaurering av vassdragsmiljø blant annet med damriving, miljøtilpassede vannføringer og habitatforbedringer eller rekonstruksjon av våtmarker. Det har også blitt økt fokus på at restaurering skal gi økosystemtjenester, som eksempelvis binde karbon, gi muligheter for friluftsliv og dempe klimaendringer (trær som gir skygge, holde på fuktighet, med videre).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg