Guatemala ligger helt nord i Mellom-Amerika med grenser mot Mexico i vest og nord, Belize og Det karibiske hav samt Honduras og El Salvador i øst, og Stillehavet i sør. To fjellkjeder løper gjennom landet fra vest til øst og deler landet i tre naturlige regioner. I sør en smal kystslette ved Stillehavet, i nord et skogkledt lavland og mellom dem et fruktbart høyland der storparten av befolkningen lever.

Topografi

Helt nord i Guatemala ligger den store, skogkledte regionen Petén, med lite infrastruktur og spredt bosetting. Her ligger også ruinene av maya-byen Tikal, som er en stor turistattraksjon.
Lisens: CC BY 2.0

Omtrent to tredeler av Guatemala består av fjell og høysletter. Langs Stillehavet ligger en smal (rundt 50 kilometer lang) kystslette, den såkalte Bocacosta ('munnen mot kysten'). Innenfor reiser det seg en vulkansk fjellkjede, Sierra Madre, med 37 vulkaner, hvorav åtte er aktive. Høyest når Tajumulco med sine 4220 meter over havet, Mellom-Amerikas høyeste punkt. Vulkanrekken er en del av den såkalte «ildringen» rundt Stillehavet, formet der Stillehavsplaten støter mot den karibiske tektoniske platen. Den ustabile geologien medfører også hyppige jordskjelv i høylandsområdene, sist i 1976 da 25 000 mennesker omkom.

Innenfor Sierra Madre løper flere fjellkjeder tvers gjennom landet, høyest når Cuchumatanes i nord med topper på over 3000 meter og Sierra de las Minas midt i landet med høyder på rundt 2000 meter. Mellom fjellene vider det seg ut flere svært fruktbare sletter, men for det meste er terrenget svært kupert inntil høylandsområdene faller bratt ned mot lavlandet i nord. Den siste tredelen av landet, provinsen Petén i nord, er et flatt kalksteinsplatå som strekker seg videre nordover og omfatter Yucatánhalvøya i Mexico. Petén er Guatemalas tynnest befolkede område.

Klima

Med fremherskende vinder inn fra begge hav mottar det aller meste av landet rikelig med nedbør. Årsgjennomsnittet for hele landet er 1320 millimeter regn og det kan komme snø på høyder over 3500 meter om vinteren. Samtidig ligger Guatemala i orkanbeltet og er dessuten utsatt for klimasvingningene som forårsakes av El Niño. Orkanene Mitch (1998) og Stan (2002) krevde tusenvis av menneskeliv da de enorme vannmengdene utløste store skred i bratt terreng. De siste tiårene har klimaendringene medført hyppigere ekstremvær samtidig som bebyggelsen har spredt seg inn i utsatte områder.

Lengst i sør, der fjellene reiser seg opp mot høylandet i Alta Verapaz, regner det opp mot 4000 millimeter i året. Nordover mot Yucatán synker årsnedbøren ned mot 400 millimeter. De nordlige delene av Petén, som var tett oppdyrket 1000 år tilbake i tid da klassisk mayakultur nådde sitt høydepunkt, er en type tropeskog med sesongbasert regntid.

Hydrografi

I provinsen Alta Verapaz i høylandet i nord ligger Semuc Champey. Her løper elva Cahabón under en bred bro av kalkstein samtidig som en rekke mindre bekker lager turkisfargede dammer oppå kalksteinen. I kraft av sin naturskjønnhet er området blitt nasjonalpark og et yndet turiststed. Cahabón er elva som fører til underverdenen i gammel mayatro.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Gitt den vulkanske geologien og det bratte terrenget, er elvene i høylandet strie og korte og innsjøene begrenset til små laguner. Unntaket er den 130 kvadratkilometer store Atitlánsjøen (uten avløp) som fyller en kaldera der en stor vulkan imploderte for 84 000 år siden. Omkranset av tre vulkaner og 1000 meter høye skogkledte fjellvegger regnes sjøen som et av jordens vakreste steder.

Nord- og østover fra høylandet flyter landets lengste og største elver. Mest vannrik er Usumacinta (som heter Chixoy i sitt øvre løp) som danner grensa mellom Petén og Mexico og renner ut i Mexicogolfen. Den lengste er Motagua (486 kilometer), som har utløp i Det karibiske hav, mellom grensene til Belize og Honduras. På den karibiske siden ligger også landets største innsjø, Lago Izabal (590 kvadratkilometer), i en vid forsenkning som dreneres av Río Dulce. Her finnes ferskvannshai og sjøkuer (manater).

Jordbruk og planteliv

Med vulkansk, godt jordsmonn, dramatiske høydeforskjeller og sin subtropiske beliggenhet har Guatemala en eksepsjonelt høy biodiversitet. Årlig middeltemperatur er 15 grader i høylandet og 28 grader ved kystene. Om lag 12 prosent av landet er dyrket mark, cirka 24 prosent er beiteland mens skog dekker 34 prosent.

Særlig i Petén i nord og i skråningene opp mot provinsen Alta Verapaz er skogen under press. Fra 1950-tallet og utover oppmuntret myndighetene til nydyrking i det søndre og midtre Petén og hit kom også tusener av jordløse salvadoranske migranter. Etter år 2000 har presset på det øvrige Petén tiltatt sterkt i forbindelse med anlegg av palmeoljeplantasjer og intensiv hogst av tropeskogen. Kombinert med et tørrere og varmere klima har dette medført stadig hyppigere og større skogbranner.

I høylandene dominerer småbruk, her er mais og bønner samt frukt og grønnsaker de viktigste avlingene. Kaffe, som lenge var Guatemalas viktigste eksportprodukt, dyrkes vesentlig på større gods i skråningene mellom høy- og lavland hvor temperaturen er gunstig. Kystsletten langs Stillehavet er dominert av store gods med beiteland og sukkerdyrking.

Sammen med det sørlige Mexico utgjør Guatemala opprinnelsesområdet til en rekke nyttevekster som mais, bomull, kakao, bønner, chili, vanilje, tomat, squash og avokado.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg