hydromorfologi

Hydromorfologiske endringer er en av konsekvensene av at vannføringsregulering (mest til vannkraft) er blant de største påvirkningene på norske vannforekomster.
Stortingsmeldinga "Natur for livet".
Lisens: CC BY 3.0
Med hydromorfologiske faktorer som vannføring, substrat (bunn) og vanndybder beskrives de økologiske forholdene i ett vassdrag.
Typisk vassdrag på vestlandet
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Artikkelstart

Hydromorfologi er læren om vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstens fysiske beskaffenhet og hvordan disse påvirker økologiske prosesser. Et eksempel kan være hvordan sedimenter (sand eller grus) eroderes og transporteres med vannet under flom, for så å avsettes lenger ned i et vassdrag eller ute i en innsjø eller fjord.

Faktaboks

Også kjent som

Sedimentdynamikk, fluvial geomorfologi, økohydrologi. På engelsk: hydromorphology, ecohydraulics, ecohydrology.

Vannføringsmønster, bølgeeksponering og utvikling av grus- og sandbanker har sammen med en rekke andre hydromorfologiske faktorer økologisk betydning. Tilsammen skaper dette egnede leveområder for vanntilknytta arter, og påvirker hydrauliske forhold slik som vanndyp og vannhastighet.

Vannets kraft former landskapet ved å erodere og frakte sedimenter. På Island er landskapet ungt med lite vegetasjon og jordsmonn, slik at hydromorfologiske prosesser er mer synlig.
Vassdrag på Island
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Økologisk betydning

Det fysiske leveområdet til arter omtales gjerne som habitat, der hydromorfologiske faktorer og hvordan disse varierer er avgjørende for hvilke arter og livsstadier som er tilpasset de stedegne forholdene. Vanntilknytta arter som lever i eller ved elver er ofte tilpasset et dynamisk elvemiljø, med vannføring som varierer avhengig av for eksempel nedbørmengde og snøsmelting. Det biologiske mangfoldet vil da bli skadelidende dersom den naturlige utviklingen av hydromorfologien endres. Det kan skje ved vassdragsreguleringer eller gjennom omfattende kanalisering og forbygninger av elver, men også som følge av klimaendringer.

Ved varige endringer i de naturlige hydromorfologiske prosessene, slik som for eksempel bortfall av flommer (som kan redusere elvesletters tilførsel av sedimenter), vil avbøtende tiltak som miljøtilpasset vannføring kunne redusere de økologiske konsekvensene. Vannlevende arter som dekker større områder som elvemoser eller tang og tare (kystområder) kan også ha stor betydning på hydromorfologien gjennom å redusere vannhastigheter og således skape særegne habitater (skjul) for enkelte arter.

Arealbruk

Arealbruksendringer kan medføre store endringer i hydromorfologi som videre kan gi habitatforringelser. Mange av de største elvene både i Norge og internasjonalt er regulerte og demmet opp, slik at både sedimenter og langtvandrende fisk som ål, stør og laks blir hindret i sin naturlige vandring (habitatfragmentering).

Restaurering av hydromorfologiske forhold har som mål å gjenskape de viktigste hydromorfologiske prosessene i slike vassdrag. Restaurering kan innebære å gjenskape fiskens naturlige vandring eller gjenopprette kontakt mellom elv og de tilliggende områdene (elvesletter), prosesser som er viktige for å ivareta det biologiske mangfoldet i og langs vassdrag.

Flere naturtyper er også truet av endret arealbruk. Sterkt endret hydromorfologi (modifisering) er blant årsakene til at kroksjøer og fossesprøytsamfunn er oppført på rødlista for naturtyper i Norge. Samtidig godtas modifiseringer så lenge det er til samfunnsnyttige formål (slik som vannkraft, flomvern eller havner), og det gjennomføres med tilstrekkelige miljøtilpasninger (avbøtende tiltak). I EUs vanndirektiv omtales slike vannforekomster som sterkt modifiserte med godt økologisk potensial som miljømål.

Hydromorfologiske parametre

Innen vannforvaltningen (vannforskriften) defineres hydromorfologiske egenskaper som egne kvalitetselementer (parametre). Disse omtales gjerne som støtteparametre til de biologiske kvalitetselementene. Kunnskap om hvordan den økologiske tilstanden påvirkes av hydromorfologiske endringer i en vannforekomst kan overvåkes, og er sentralt for å sikre godt vannmiljø. Tilstanden til disse elementene spesifiseres som:

  • Morfologiske forhold (substrat og forhold langs bunnen og kanten av elva)
  • Hydrologisk system (vannføring, vannstand, kontakt med grunnvann)
  • Økologisk kontinuitet (naturlige vandrings- og spredningsforhold, grad av barrierer med videre)
  • Tidevannsystem (ferskvannsgjennomstrømming i brakkvann)

Eksempler på slike hydromorfologiske parametre er vannføring, tidevann, isforhold, sammensetning av bunnsubstrat, bølgeeksponering og andre fysiske karakteristika som helning, sinusitet med videre.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg