turkis

Turkis. Navahoindianersmykke. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Turkis av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Turkis, blått til blågrønt mineral, krystalliserer triklint, hardhet 5–6. Forekommer oftest i massiv form med voksaktig glans, krystaller er sjeldne. Et vann- og hydroksylholdig fosfat av kobber og aluminium, CuAl6(PO4)4(OH)8·4H2O. Dannes ved forvitring av aluminiumrike bergarter.

Faktaboks

Uttale
turkˈis
Etymologi
av fransk ‘tyrkisk sten’

Turkis brukes som smykkesten og har siden oldtiden vært funnet i Sinai (forlengst uttømt) og Iran (Nishapur, uttømt på 1900-tallet). Hovedkilden til turkis er i dag det sørvestlige USA; New Mexico, Nevada and Arizona (ble tidlig utnyttet av indianerne til vakre sølvsmykker). Kjennes også fra Sibir, Turkestan, Mexico, Peru med flere. Kunstig turkis med god farge kom på markedet i 1970-årene, og mesteparten av turkis brukt i smykker i dag er kunstig farget.

Ben-turkis, tann-turkis, fossil turkis, oksidental turkis og odontolitt er fossile ben eller tenner farget av jernfosfat (vivianitt), også brukt som smykkemateriale.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg