Turkis, blått til blågrønt mineral, krystalliserer triklint, hardhet 5–6. Forekommer oftest i massiv form med voksaktig glans, krystaller er sjeldne. Et vann- og hydroksylholdig fosfat av kobber og aluminium, CuAl6(PO4)4(OH)8·4H2O. Dannes ved forvitring av aluminiumrike bergarter.

Turkis brukes som smykkesten og har siden oldtiden vært funnet i Sinai (forlengst uttømt) og Iran (Nishapur, uttømt på 1900-tallet). Hovedkilden til turkis er i dag det sørvestlige USA; New Mexico, Nevada and Arizona (ble tidlig utnyttet av indianerne til vakre sølvsmykker). Kjennes også fra Sibir, Turkestan, Mexico, Peru med flere. Kunstig turkis med god farge kom på markedet i 1970-årene, og mesteparten av turkis brukt i smykker i dag er kunstig farget.

Ben-turkis, tann-turkis, fossil turkis, oksidental turkis og odontolitt er fossile ben eller tenner farget av jernfosfat (vivianitt), også brukt som smykkemateriale.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.