Turkis, blått til blågrønt mineral, krystalliserer triklint, hardhet 5–6. Forekommer oftest i massiv form med voksaktig glans, krystaller er sjeldne. Et vann- og hydroksylholdig fosfat av kobber og aluminium, CuAl6(PO4)4(OH)8·4H2O. Dannes ved forvitring av aluminiumrike bergarter.

Turkis brukes som smykkesten og har siden oldtiden vært funnet i Sinai (forlengst uttømt) og Iran (Nishapur, uttømt på 1900-tallet). Hovedkilden til turkis er i dag det sørvestlige USA; New Mexico, Nevada and Arizona (ble tidlig utnyttet av indianerne til vakre sølvsmykker). Kjennes også fra Sibir, Turkestan, Mexico, Peru med flere. Kunstig turkis med god farge kom på markedet i 1970-årene, og mesteparten av turkis brukt i smykker i dag er kunstig farget.

Ben-turkis, tann-turkis, fossil turkis, oksidental turkis og odontolitt er fossile ben eller tenner farget av jernfosfat (vivianitt), også brukt som smykkemateriale.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.