turkis

Turkis. Navaho-smykke. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Turkis er et blått til blågrønt mineral som dannes ved forvitring av aluminiumrike bergarter. Mineralet er kjemisk et vann- og hydroksylholdig fosfat av kobber og aluminium. Det forekommer oftest i massiv form med voksaktig glans. Krystaller er sjeldne.

Faktaboks

uttale:
turkˈis
etymologi:
av fransk ‘tyrkisk sten’

Anvendelse og forekomst

Turkis brukes som smykkesten og har siden oldtiden vært funnet i Sinai (forlengst uttømt) og Iran (Nishapur, uttømt på 1900-tallet). Hovedkilden til turkis er i dag det sørvestlige USA; New Mexico, Nevada og Arizona. Mineralet ble tidlig utnyttet av den amerikanske urbefolkningen til vakre sølvsmykker. Turkis er også påvist fra Sibir, Turkestan, Mexico og Peru med flere.

Kunstig turkis med god farge kom på markedet i 1970-årene, og mesteparten av turkis brukt i smykker i dag er kunstig farget. Ben-turkis, tann-turkis, fossil turkis, oksidental turkis og odontolitt er fossile ben eller tenner farget av jernfosfat (vivianitt). Disse er også brukt som smykkemateriale.

Egenskaper

Egenskap Verdi
Sammensetning fosfat
Kjemisk formel CuAl6(PO4)4(OH)8 · 4H2O
Hardhet 5–6
Massetetthet 2,6–2,8 g/cm³
Krystallsystem triklint

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg