smaragd

Smaragd fra Byrud, Eidsvoll, sittende i steinen (vesentlig kvarts) og slepen (lengste mål 3 mm). Forstørret. Mineralogisk-geologisk museum, Oslo. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Beryll av varianten smaragd fra Bolivia. Foto: Naturhistorisk museum, UiO.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Smaragd, meget kostbar edelsten som er en vakker, dypgrønn varietet av mineralet beryll. Fargen skyldes mindre mengder av krom eller vanadium.

Faktaboks

uttale:
smarˈagd
etymologi:
av latin og gresk

I sammensetninger er navnet smaragd uheldigvis også brukt om andre grønne edelstener, for eksempel orientalsk smaragd (safir, korund), brasiliansk smaragd (turmalin) og uralsk smaragd (granatmineralet andraditt).

Historikk

Smaragder var handelsvare på det tidligste kjente edelstensmarked, i Babylonia om lag 4000 f.Kr. Egyptiske gruver var hovedkilden for smaragder i den vestlige verden frem til 1500-tallet, da finere kvaliteter fra Colombia etter hvert overtok.

Utvinning og produksjon

Colombia (Muzo, Chivor) er i dag den ledende produsent. Blant de større produsentlandene for øvrig er Brasil, Zambia, Pakistan, Afghanistan, Madagaskar og Russland.

Forekomster er kjent i Norge fra Byrud ved Minnesund (gruvedrift 1899–1909).

Meget gode smaragder fremstilles kunstig, men også disse er kostbare.

Smaragd fra Byrud ved Minnesund, Oppland
Beryll
Av .

Sliping

Smaragd fasettslipes vanligvis; den vanligste formen er rektangulær eller kvadratisk (smaragdslip eller trappeslip).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg