Beryll, det vanligste berylliumholdige mineralet. Mineralet krystalliserer oftest i søyleformede krystaller med sekskantet tverrsnitt. Vanlig beryll er gul til grønn og uklar, men det finnes en rekke fargevarianter, og edle varieteter brukes som smykkesten. De vanligste er goshenitt (fargeløs til hvit), akvamarin (sjøgrønn til blå), heliodor (gul), smaragd (sterkt grønn), og morganitt (rosenrød).
beryll
Beryll fra Hurum, Vestfold
Beryll-varianten akvamarin fra Grimsrudbukta, Hurum.
Slipt akvamarin
Beryll fra Svartisen, Nordland. Foto: Naturhistorisk museum, UiO.
.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Forekomst
Beryll er et vanlig mineral på granittiske pegmatittganger og opptrer flere steder i Norge. Akvamarin er funnet i Iveland og på druser i granitt fra Hurumlandet, gul beryll er bl.a. kjent fra Evje og Nordland, grønn smaragd fra Minnesund i Eidsvoll, blekrød beryll fra Tørdal, og dypblå fra Svartisen-området og Drag i Tysfjord.
Produksjon
Beryll er et verdifullt råstoff for fremstilling av beryllium (Be), et viktig legeringsmetall. Verdensproduksjonen av beryll ligger omkring 5000 tonn i året. De største produsenter er Brasil og Russland. Ellers er mineralet bertranditt blitt en viktig berylliumkilde i USA.
Enkeltkrystaller av beryll kan bli flere meter lange. Fra feltspatbrudd i Iveland er det kjent krystaller på 3–4 tonn. Tidligere hadde Norge en årsproduksjon på cirka 1 tonn i gjennomsnitt.
Krystallstruktur
Beryll er et beryllium-aluminiumsilikat, Be3Al2Si6O18. En analog forbindelse som inneholder scandium er også kjent i naturen, bazzitt, Be3(Sc,Al)2Si6O18.
Beryllens krystallstruktur er bygd opp av Si6O18-ringer som består av seks SiO4-tetraedre, og ringene er sammenbundet av beryllium i 4-koordinasjon og aluminium i 6-koordinasjon. Ringene ligger rett over hverandre i c-aksens retning slik at det oppstår åpne kanaler i strukturen. Bl.a. litium (Li+), jern (Fe2+) og magnesium (Mg2+) kan gå inn i stedet for aluminium (Al3+). Den ladningsmessige ubalanse som derved oppstår kan kompenseres ved at det inngår ioner av alkalimetaller i de åpne kanalene (særlig natrium og cesium). Også vannmolekyler og gasser kan få plass i kanalene.
1) Projeksjon av en del av beryllstrukturen i et plan loddrett på c-aksen. Silisium og oksygen danner seksleddede ringer. To slike ringer er vist på figuren. 2) Beryllstrukturen sett langs c-aksen. Kanalene i strukturen kan inneholde vannmolekyler og ioner av alkalimetaller. Orienteringen av vannmolekylene kan være forskjellig. I nærheten av et alkali-ion vil vannmolekylet orientere seg med sin negative del (se dipol) rettet mot det positive metallionet.
Egenskaper
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Sammensetning | silikat |
| Kjemisk formel | Be3 Al2Si6O18 |
| Hardhet | 7½–8 |
| Massetetthet | 2,65–2,85 g/cm³ |
| Krystallsystem | heksagonalt |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.