granat (mineraler)

Alle granater har den samme kjemiske summeformel X₃Y₂(SiO₄)₃, hvor X står for toverdige grunnstoffer som kalsium, magnesium, mangan og jern, mens Y står for treverdige grunnstoffer, vesentlig aluminium, jern og krom. Granatene kan deles inn i to hovedgrupper eller blandingsserier, med stor grad av blandbarhet innen hver serie (se tabell).

Av varieteter kan nevnes hessonitt, som er en jernrik grossular, og melanitt, som er en titanholdig andraditt. Demantoid og topazolitt er edle, grønnliggule varieteter av andraditt. Hydrogrossular er krystallkjemisk meget interessant, idet én SiO₄-gruppe her kan være erstattet av fire hydroksylgrupper, slik at den kjemiske formelen blir Ca₃Al₂(SiO₄)_3−x(OH)_4x.

Pyrop finnes i bergarter dannet ved høye trykk, for eksempel i eklogitter og peridotitter fra Vestlandet. Almandin er meget utbredt i regionalmetamorfe bergarter som gneiser, glimmerskifere og amfibolitter. Spessartin-rike granater forekommer særlig på granittpegmatitter og i enkelte skarnforekomster.

Grossular og andraditt er typiske for kontaktforekomster og skarn, for eksempel i Oslofeltet og ved Arendal.

Granater er kjemiske forbindelser (salter) som brukes til optiske og magnetiske formål.

Et eksempel er neodym-dopet YAG, yttriumaluminiumgranat, Y₃Al₅O₁₂, Det brukes som som høyeffektslaser (bølgelengde 1064 nm).YIG. Yttriumjerngranat, Y₃Fe₅O₁₂, har også blitt brukt som boblehukommelse til datalagring.

• kunstig fremstilte granater
• mineraler
• silikatmineraler