pyroksener

Pyroksener, (av pyro- og gr. 'fremmed'), en gruppe viktige bergartsdannende silikatmineraler med varierende sammensetning, men med samme kjemiske summeformel: ABSi₂O₆, hvor A vesentlig står for magnesium, jern, kalsium, natrium og litium, og B for magnesium, jern, mangan, aluminium og krom. Fargen varierer fra hvit hos jernfrie ledd over grønnbrun til svart for de jernrike.

Det vanligste mineralet i gruppen er augitt, som er særlig utbredt i basalter, gabbroer og diabaser. Ægirin er vanlig i basiske magmatiske bergarter, f.eks. i Oslofeltet. Forekomstmåten for de forskjellige pyroksener er ellers nærmere omtalt under de enkelte mineraler. Det er stor grad av blandbarhet mellom de ulike ledd i pyroksengruppen, særlig mellom enstatitt-ferrosilitt, diopsid-hedenbergitt og augitt-ægirin. Kjemisk sett kan derfor pyroksenene være nokså komplekse.

Pyroksenene ligner på mange måter amfibolene, men inneholder i motsetning til disse ikke hydroksyl (OH) og forekommer i alminnelighet i bergarter som er oppstått ved relativt høy temperatur (magmatiske og høymetamorfe bergarter, skarn), mens amfibolene særlig opptrer ved midlere og lavere temperaturforhold (i en del magmatiske bergarter, men særlig i lavmetamorfe skifere, amfibolitter).

Pyroksener kan, i likhet med amfiboler, deles i to serier etter krystallografisk symmetri: ortopyroksener (rombiske) og klinopyroksener (monokline). Alle pyroksener er bygd opp av parallelle, uendelige kjeder av SiO₄-tetraedre (SiO₃^2–-kjeder), mens amfibolene inneholder dobbeltkjeder (bånd) av SiO₄-tetraedre (se silikatmineraler). Dette forklarer den stenglige til kort-prismatiske form hos pyroksener og amfiboler, og dessuten forskjellen i vinkel mellom de to prismatiske spalteretninger, noe som er et viktig kjennetegn for å skjelne mellom mineraler fra de to grupper.

Illustrasjoner, se amfiboler.