Jordbær. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

rødt

Spekteret av farger som finnes i synlig lys går fra fiolett (i underkant av 400 nanometer) til rødt (litt over 700 nanometer).

Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Rødt er farger som ligger i området mellom gulrødt, høyrødt og blårødt. I det elektromagnetiske fargespekteret oppfattes vanligvis bølgelengder mellom omtrent 620 og 740 nanometer som rødt.

I tillegg er det en del utenomspektrale fargetoner som oppfattes som rødt, og som kan frembringes gjennom additiv blanding av spektralrødt og spektralfiolett, for eksempel purpur. Vanlige betegnelser for de utenomspektrale fargetonene er skarlagen, høyrødt, karmosin og karmin, hvor skarlagen ligger på den gule siden, karmin på den blå.

Hvitaktige nyanser av rødt har navn som rosa og fersken, mens svartaktige nyanser har betegnelser som rustrød og brunrød.

Røde fargestoffer

Røde sinober-krystaller på en hvit dolomitt-stein. Fra Hunan-provinsen i Kina.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Organiske blårøde fargestoffer for farging av tekstiler ble i antikken produsert i Fønikia (se purpursnegler). Etter hvert lærte man å fremstille billigere, skarlagenrødt fargestoff på basis av skjoldlus (kermes, cochenille) og karminfarget krapp på basis av rotstokken til krapplanten. Fargene var til dels strålende, men ikke særlig lysekte.

I 1868 fremstilte W. H. Perkin alizaron-krapplakk, på basis av antracen. Den er mer stabil og anvendes som tekstil- og kunstnerfarge, hvor den egner seg godt for lasurteknikk. Naturlig forekommende jernoksidholdig oker har siden oldtiden vært benyttet som basis for røde farger – både som naturlig forvitringsprodukt og ved passende grader av brenning leverer den et bredt spektrum av røde fargetoner. Sinober er opprinnelig en naturlig forekommende, ugiftig forbindelse av kvikksølv. Blymønje (blyoksider) er så giftig at den er forbudt som malerfarge. Også som korrosjonshindrende middel er den i dag erstattet av andre stoffer. Kadmiumrødt er et nyere fargestoff som består av kadmiumsulfid og kadmiumselenid. Det er stabilt og fargekraftig, men kostbart. Stoffet brukes i kunstnerfarger og lakkemalje og må omgås med forsiktighet på grunn av helsefare.

Assosiasjoner og symbolikk

På trafikklys har rødt betydningen STOPP
.

Rødt er antagelig den fargen som er mest ladet med følelsesmessige og symbolske assosiasjoner. Rødt står for kjærlighet og liv, men også for ubehersket lidenskap. I uttrykkene «rød av raseri» og «å se rødt» har dagligspråket fanget opp det temperamentet som ofte er assosiert med rødfargen.

Siden midten av 1800-tallet har rødt stått for politisk radikalisme (som i partiet Rødt, dessuten i Røde Khmer og Røde armé). Rødt er en innarbeidet signalfarge for fare.

Blårøde fargetoner mot fiolett kan stå for ensomhet og selvdestruktiv fortvilelse, men også for indre ro.

I sine fargeestetiske studier karakteriserer den russiske maleren Vasilij Kandinsky høyrødt som hvilende, i betydningen at den utligner motsetninger. Av samme grunn setter Johann Wolfgang von Goethe høyrødt som herskerens farge.

I liturgien har rødt dobbeltbetydningen «blod og ild», som henholdsvis står for Martyrenes blod og Den hellige ånd. I kirkeåret er rødt tilordnet 2. juledag (martyren Stefan), Olsok (Hellig Olav) og pinsen (Pinsehendelsen).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Stian Jørgensrud

Synes det burde være illustrasjoner på disse fargeartiklene. Kanskje fargeillustrasjoner til og med? Fra Georg Kjøll skal du på e-mail ha fått mitt forslag til illustrasjoner. Tilbakemelding på hvordan du vil ha det, eller om det burde gjøres mer delikat - eller enklere - hadde vært fint.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg