Plinius den eldre var en romersk intellektuell, forfatter og tjenestemann fra Comum i Nord-Italia. Han var morbror av Plinius den yngre, som han tok seg av og lot adoptere. Plinius tilhørte ridderstanden og slo aldri inn på en politisk senatskarriere, selv om han gikk gradene som offiser og hold sivile poster i det keiserlige byråkratiet. Han tjenestegjorde blant annet i Germania og Spania, i Roma fra 72. I 79 var han flåtesjef i Misenum; ved Vesuvs utbrudd drog han ut på en observasjons- og hjelpeekspedisjon og omkom av de giftige gassene etter utbruddet.

Ifølge Plinius den yngre brukte han hver ledige stund til studier. Hans nå tapte historiske arbeider, et verk om germanerkrigene i 20 bøker og en samtidshistorie i 31 bøker, var viktige kilder for Tacitus

Bevart er hans Naturalis Historia (Naturhistorie) i 37 bøker, en slags naturvitenskapelig encyklopedi. Verket er en uhyre rikholdig, men til tider ukritisk ansamling av viten om geografi, zoologi, botanikk (særlig om legende urter) og mineralene (med særskilt behandling av skulptur og billedkunst).

Engelsk oversettelse ved H. Rackham m.fl. (10 bind., 1938–62).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.