Verneuilprosessen, den mest brukte metoden for fremstilling av syntetiske edelstener. Prosessen ble oppfunnet 1902 av den franske kjemiker Auguste Victor Louis Verneuil (1856–1913). Den består i at det meget rene, pulverformede utgangsmaterialet drysses i små porsjoner ned i en ovn hvor det smelter og derpå størkner under krystallisasjon på den voksende steinen. Den høye temperaturen, 2000 °C, som kreves for smeltingen, oppnås ved forbrenning av hydrogen eller annen gass med oksygen. Råstenen (eng. boule, fra fr., 'kule, ball') fås etter fremstillingsbetingelsene i pærelignende form eller som en stang. Verneuilprosessen brukes særlig for fremstilling av safirer, rubiner, spineller og rutil.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.