verneuilprosessen

Verneuilprosessen, den mest brukte metoden for fremstilling av syntetiske edelstener.

Faktaboks

Uttale
vernˈøj-
Etymologi

Fra etternavnet til oppfinneren Auguste Victor Louis Verneuil

Virkemåte

Prossessen består i at det meget rene, pulverformede utgangsmaterialet drysses i små porsjoner ned i en ovn hvor det smelter og derpå størkner under krystallisasjon på den voksende steinen.

Den høye temperaturen, 2000 °C, som kreves for smeltingen, oppnås ved forbrenning av hydrogen eller annen gass med oksygen.

Råstenen (eng. boule, fra fr., 'kule, ball') fås etter fremstillingsbetingelsene i pærelignende form eller som en stang.

Anvendelse

Verneuilprosessen brukes særlig for fremstilling av syntetiske safirer, rubiner, spineller og rutil.

Historikk

Prosessen ble oppfunnet 1902 av den franske kjemiker Auguste Victor Louis Verneuil (1856–1913).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg