Blå himmel av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

blått

Blått er en farge med bølgelengde mellom 380 og 490 nanometer. I RGB-systemet har rent blått fargekoden 0000ff og tilsvarer en bølgelengde på omtrent 440.

Blåveis er en av mange blå blomster som finnes i Norge.

Koboltblå flaske produsert ved Gjøvik glassværk, hvor blått glass ble laget fra 1825. Verket ble nedlagt i 1843. Kobolt fra Blaafarveverket på Modum ble blandet i glassmassen og ga en fin dypblå farge.
Av /Norsk Folkemuseum.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Blått er en farge som ligger i fargespekteret mellom fiolett og grønt. Den omfatter fargenyanser fra blå-fiolett til blågrønt/turkis. Blått lys har en bølgelengde på mellom 380 og 490 nanometer.

I de vanligste systemene innen fargelære regnes blått som en primærfarge, med gult som komplementærfarge. Blått regnes vanligvis som en kald farge.

Grunnen til at himmelen ser blå ut er måten sollyset blir brutt og sprer seg i atmosfæren. Se Rayleigh-spredning.

Historikk

Blått er en abstrakt fargebetegnelse som ikke er knyttet til konkrete brukssammenhenger. Verken gresk eller latin har et alminnelig uttrykk for blått. I italiensk opptrer blått bare gjennom konkretiserende betegnelser, som blu, azurro, turchino og celeste.

I antikkens greske fargebetegnelser, som synes å romme et bredere sprektrum av aktive opplevelseskvaliteter, som bevegelse og glans, finner man en mulig opprinnelse til fargebegrepet blått i ordet kyanos (som er opphav til fargebetegnelsen cyan). Dette ser ut til å ha blitt brukt om blåskimrende, glinsende sort, en fargekvalitet som grekerne blant annet satte pris på som hårfarge. I de greske fargeskalaene står kyanos på grensen til sort. Hos dikteren Homer blir himmelen og havet aldri beskrevet som blått (eller grått).

Assosiasjoner og symbolikk

Innen fargepsykologi oppleves blått som en passiv farge, i motsetning til for eksempel rødt. Det første fullstendige forsøket på en psykologisk-estetisk betraktning av fargen finner vi hos Goethe, og han omtalte blått som et «ansporende intet» som trekker oss til seg. Også Vasilij Kandinsky la vekt på den blå fargens innadvendte, hvilende karakter.

I middelalderen avløste blått etter hvert gull som uttrykk for himmelen og den hinsidige verden. Blått stod også for sannhet og evighet, ikke minst innen kirkelig kunst. Blå øyne er tradisjonelt blitt koblet sammen med trofasthet, oppriktighet og uskyld, mens «blått blod» betegner adelig byrd. Det siste henger muligens sammen med at det kastiljanske aristokratiet i middelalderens Spania hadde meget lys hud i forhold til maurerne, slik at blodårene syntes lettere og virket blålige. Se også fargesymbolikk.

I moderne tid assosieres blått gjerne med høyresiden innen politikk, mens venstresiden assosieres med rødt.

Fremstilling

Tradisjonelt er en del blåtoner knyttet til bestemte fremstillingsteknikker. Ulike teknikker og råvarer ble brukt for å produsere fargestoffer som koboltblått, berlinerblått, indigo og potteblått.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg