farao

Ordet farao er en hebraisk og gresk forvansking av det egyptiske uttrykket per-aa («det store huset»). Opprinnelig ble farao brukt for å beskrive det kongelige palasset eller hoffet, og først under Akhenaten i det 18. dynasti ble begrepet brukt om selve kongen. Utover i det nye riket ble det etter hvert vanligere å kalle kongen farao, og i det 22. dynasti ble farao en del av kongens tittel, for eksempel «farao Sheshonk».

I Det gamle testamentet ble farao regelmessig brukt for å omtale de egyptiske kongene. På denne måten har begrepet funnet veien inn i moderne språk, og det er i dag den vanligste betegnelsen på herskerne av Det gamle Egypt.

De vanligste ordene for konge på egyptisk var imidlertid nesut og hem. Det første begrepet ble brukt om kongens embete generelt, mens det siste refererte mer spesifikt til den enkelte, individuelle herskeren. Kongen kunne også kalles ity («hersker») eller neb («herre»).

Farao stod øverst i samfunnet i Det gamle Egypt og spilte en svært viktig rolle. Hans viktigste oppgave var å opprettholde verdensordningen (maat), og han fungerte som et bindeledd mellom mennesker og guder. Denne sentrale posisjonen blir reflektert i faraos mange navn og titler, som gjerne peker på hans guddommelige rolle.

Farao hadde vanligvis fem navn, en standard som ble ferdig utviklet i løpet av det gamle riket:

1. Horus-navnet framstiller kongen som en manifestasjon av guden Horus.
2. Nebty-navnet henspiller på de to gudinnene (nebty) Wadjet fra Nedre Egypt og Nekhbet fra Øvre Egypt. Navnet understreker kongen som hersker både over Øvre og Nedre Egypt.
3. Navnet «den gylne Horus» assosierer igjen kongen med Horus.
4. Tronenavnet ble tatt i bruk av kongen når han overtok tronen. Navnet ble gjerne innledet av tittelen nesu-bity («konge av Øvre og Nedre Egypt») og ble skrevet i en oval, beskyttende kartusj. Tronenavnet innehold gjerne guden Ras navn som et element.
5. Faraoens fødenavn. Navnet ble innledet av tittelen sa Ra («sønn av Ra») og ble også skrevet i en oval kartusj.

I tillegg hadde kongen flere andre titler og epiteter, for eksempel neb tawy («Herre av de to land»).

• Les mer om kongedømmet i Det gamle Egypt.

De aller fleste faraoene var menn, men det var også noen kvinner som påtok seg denne rollen. Det var ikke uvanlig at dronningmødre regjerte i sine sønners navn dersom disse arvet tronen i svært ung alder. Noen dronninger påtok seg også fullt kongelig tittelatur og regjerte i sitt eget navn. Forskerne enes om i hvert fall fire:

1. Nitokris i det 6. dynasti
2. Sobekneferu i det 12. dynasti
3. Hatshepsut i det 18. dynasti
4. Tausret i det 19. dynasti

I tillegg er det mange som mener at Nefertiti, Akhenatens dronning, også burde føyes til listen.

I egyptologien brukes rekken av faraoer som et kronologisk rammeverk for å forstå Det gamle Egypts historie. Perioden fra samlingen av riket ca. 2900 fvt. til Aleksander den stores erobring av Egypt i 332 fvt. deles som regel inn i 30 dynastier. Denne oppdelingen er hentet fra historieverket Aegyptiaka, som ble skrevet av den egyptiske presten Manetho i det tredje århundre fvt.

Skillene mellom dynastiene er ikke alltid klare og reflekterer ikke nødvendigvis den sosiale og kulturelle utviklingen. Likevel er inndelingen blitt en viktig metode for egyptologien for å forstå den politiske utviklingen i Det gamle Egypt.

I dag refererer vi som regel til faraoene ved deres fødenavn. For å skille mellom faraoer med samme fødenavn, blir de tilskrevet nummer, for eksempel Ramses 1 og Ramses 2. Egypterne brukte ikke en slik nummerering, og omtalte heller faraoen med tronenavnet.

• Det gamle Egypt
• Det gamle Egypts historie
• Kronologi over Det gamle Egypts historie

• Gardiner, Alan (1966). Egyptian Grammar. Being an Introduction to the Study of Hieroglyphs. 3. utgave. London: Oxford University Press.
• Hornung, Erik (1997). "The Pharaoh". The Egyptians. Sergio Donadoni (red.), s. 283 – 314. Chicago og London: The University of Chicago Press.