Store norske leksikon
Briljant, en bestemt slipetype for edelstener, særlig diamanter, for å oppnå et vakkert fargespill.
Faktaboks
- uttale:
-
briljˈant
- etymologi:
-
av fransk ‘strålende’
En fullkommen briljant har foruten toppflaten og den mindre bunnflaten 56 fasetter, derav 32 på oversiden og 24 på undersiden. Omkretsen kan være rund eller firkantet. En halvbriljant (også kalt briljonett), har kronen slipt som briljant, men uten underdel eller med underdel av glass.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.