Diamantsliping, sliping av rådiamanter som er klare og fri for sprekker, til smykkestener.

Oppdeling av store eksemplarer skjer ved kløyving eller ved saging parallelt med krystallplanene. Som sag anvendes hurtigløpende, meget tynne metall-sirkelsager, hvor den skjærende kanten er impregnert med diamantstøv. Grovsliping kan utføres på diamantholdige slipeskiver eller ved en dreieprosess hvor en industridiamant brukes som verktøy. Den endelige fasettsliping og polering foregår på støpejernsskiver impregnert med fint diamantstøv.

Diamanten holdes fast av dertil egnede stålklør på en holder og hviler på den horisontale slipeskive. Slipingen krever stor erfaring; man må ta hensyn til at hardheten varierer med krystallplanene, også sliperetningen er viktig. Det gjelder dessuten at minst mulig går til spille. Fasettene må slipes i bestemte vinkler, slik at et maksimum av lys reflekteres fra overflaten, eller tilbake fra det indre ved total refleksjon. Vanligst er den såkalte briljantsliping, se briljant.

Amsterdam og Antwerpen har tradisjonelt vært de store sentra for diamantsliping. Israel har imidlertid overtatt ledelsen. Også Sør-Afika og India har tatt opp diamantsliping. Omsetningen dirigeres av et mektig syndikat i London (Diamond Trading Company). Prisen på smykkesten-diamanter varierer sterkt, avhengig av farge, feilfrihet, form og størrelse. Se edelstener.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.