rav

Rav
Lisens: CC BY 2.0
Rav
Lisens: CC BY 2.0

Rav. En ubearbeidet ravklump.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rav, hard og sprø fossil harpiks, oftest gul- til brunfarget og helt eller delvis gjennomskinnelig. Harpiksen stammer fra nåletrær, særlig av arten Pinus succinifera, som vokste blant annet i det baltiske området i tertiær, for omkring 20–40 millioner år siden.

Faktaboks

etymologi:
norrønt rafr
også kjent som:

engelsk amber, tysk Bernstein

Rav forekommer i forskjellige sedimentære avleiringer som mer eller mindre gjennomsiktige, fettglinsende til voksaktige klumper av gul, brun eller rødlig farge, til dels melkehvite eller flammet i gult og hvitt, og inneholder ofte meget godt oppbevarte insekter, edderkopper og planterester.

Typer

Man skjelner ofte mellom to typer rav: suksinitt, som gir ravsyre, og retinitt, som gir voks og fett, men ikke ravsyre.

Suksinitt brenner med klar flamme og lukter behagelig, aromatisk. Retinitt brenner med sotende flamme og gir brun, tyktflytende olje.

Bruksområder

Rav brukes særlig til smykker og prydgjenstander. Etter at råmaterialet er renset, blir ravstykkene først tilskåret, deretter polert med pimpstein, kritt og vann. Rav kan også kokes i olje; derved blir det så bløtt at det kan bøyes og presses i former.

Ravavfall har vært brukt til fremstilling av ravsyre, ravolje, lakkharpikser og ambroid (ravimitasjoner).

Forekomst

I oldtiden var rav meget verdifullt, og raveksporten, spesielt til byene ved Middelhavet‚ har vært av stor økonomisk betydning for Østersjø-området. De største forekomster ligger i kyststrøket mellom Gdańsk og Klaipeda (Memel), og i dette området har rav vært utvunnet industrielt opp til våre dager. Mindre mengder som stammer fra avleiringer på bunnen av Østersjøen, driver på land under stormer og samles.

Fossile harpikser som ligner rav forekommer blant annet på Sicilia, i Spania, Romania, Japan og New Zealand. Karibisk rav fra Dominikanske republikk forekommer i fargene gult, blått og rødt og er dannet for rundt 25 millioner år siden.

Arkeologiske funn

Rav fikk sin første store anvendelse i yngre steinalder. Fra denne tid stammer tallrike funn i landene rundt Østersjøen, på De britiske øyer og i Mellom-Europa, både smykker og små menneske- og dyrefigurer, likesom funnene av importerte gjenstander forteller at rav var vanlig anvendt som byttemiddel.

Fra bronsealderen og før-romersk jernalder er ravfunn mindre vanlige, men fra romersk jernalder igjen tallrike. I Sør-Europa begynner rav å opptre under bronsealderen. De eldste funn stammer fra Mykenes sjaktgraver.

Egenskaper

Egenskap Verdi
Sammensetning Organisk
Hardhet 2–3
Massetetthet 1,0–1,1 g/cm³
Smeltepunkt 250–300 °C

Rav løses delvis i alkohol, bensin, eter, kloroform og metanol, men ikke i vann.

Den greske filosof Thales fra Milet (600 f.Kr.) skal ha iakttatt at rav fikk evnen til å tiltrekke lette gjenstander når det ble gnidd. Derfor stammer ordet elektrisitet fra det greske ord for rav, elektron.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (5)

skrev Knut A Rosvold

Jeg mener betegnelsen Bernstein burde stå i faktaboksen. Denne tyske betegnelsen brukes av mange i Norge.

svarte Rune S. Selbekk

Bernstein står allerede i faktaboksen

svarte Knut A Rosvold

Ja, under Etymologi. Man skal søket gi treff må Bernstein stå under "også kjent som:"

svarte Guro Djupvik

Jeg har lagt til Bernstein som nøkkelord, det gjør at denne artikkelen dukker opp øverst i et søk.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg