Karfunkel, gammel betegnelse for edelsten, særlig brukt om klare, røde stener som rubin, spinell, turmalin og granat. Karfunkelen var i middelalderen høyt skattet pga. sine angivelige magiske egenskaper. Sammen med smaragden var den også i renessansetiden høyest vurdert blant edelstener, til den i løpet av 1600- og 1700-tallet kom mer i bakgrunnen pga. diamantens økende popularitet. Karfunkelen var slipt en cabochon.

Navnet kommer fra lat. carbunculus, 'lite kullstykke', over ty., med påvirkning fra funke, 'gnist'. Opprinnelig en betegnelse på et lite stykke glødende kull. Theofrastos og Plinius d.e. bruker betegnelsen om klare, røde edelstener, og i denne betydning finner vi karfunkel brukt i middelalderens avhandlinger om edelstener, i poesi og i romaner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.