karfunkel

Artikkelstart

Karfunkel, gammel betegnelse for edelstein, særlig brukt om klare, røde stener som rubin, spinell, turmalin og granat.

Faktaboks

Uttale
karfˈunkel
Etymologi

fra latin carbunculus, 'lite kullstykke', over tysk med påvirkning fra funke, 'gnist'

Også kjent som

karbunkel

Karfunkelen var i middelalderen høyt skattet på grunn an sine angivelige magiske egenskaper. Sammen med smaragden var den også i renessansetiden høyest vurdert blant edelstener, til den i løpet av 1600- og 1700-tallet kom mer i bakgrunnen på grunn av diamantens økende popularitet. Karfunkelen var slipt en cabochon.

Navnet

Navnet kommer fra latin carbunculus, 'lite kullstykke', over tysk, med påvirkning fra funke, 'gnist'. Opprinnelig var ordet en betegnelse på et lite stykke glødende kull. Theofrastos og Plinius d.e. bruker betegnelsen om klare, røde edelstener, og i denne betydning finner vi karfunkel brukt i middelalderens avhandlinger om edelstener, i poesi og i romaner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg