karfunkel – Store norske leksikon

Karfunkel, gammel betegnelse for edelstein, særlig brukt om klare, røde stener som rubin, spinell, turmalin og granat.

Faktaboks

Uttale: karfˈunkel
Etymologi: fra latin carbunculus, ‘lite kullstykke’, over tysk med påvirkning fra funke, ‘gnist’
Også kjent som: karbunkel

Karfunkelen var i middelalderen høyt skattet på grunn an sine angivelige magiske egenskaper. Sammen med smaragden var den også i renessansetiden høyest vurdert blant edelstener, til den i løpet av 1600- og 1700-tallet kom mer i bakgrunnen på grunn av diamantens økende popularitet. Karfunkelen var slipt en cabochon.

Navnet

Navnet kommer fra latin carbunculus, 'lite kullstykke', over tysk, med påvirkning fra funke, 'gnist'. Opprinnelig var ordet en betegnelse på et lite stykke glødende kull. Theofrastos og Plinius d.e. bruker betegnelsen om klare, røde edelstener, og i denne betydning finner vi karfunkel brukt i middelalderens avhandlinger om edelstener, i poesi og i romaner.

Les mer i Store norske leksikon

edelstener

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Edelstener og smykkestener

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt