Pompeii var en oldtidsby i Italia, Campania, sørøst for Napoli. Byen oppstod på 600-tallet fvt. som et trafikk-knutepunkt ved Sarno-elven.

Fra 500-tallet finner man etruskisk og gresk innflytelse, sistnevnte i form av et dorisk tempel. Da etruskernes makt begynte å gå tilbake på 400-tallet, ble Pompeii dominert av det italiske folkeslaget samnittene. Byen fikk en fastere plan med to hovedgater som krysset hverandre ved et torg (forum), og den ble omgitt av en mur. Muren ble imidlertid senere flyttet etter som Pompeii vokste i størrelse. Under den samnittiske perioden ble noen av Pompeiis flotteste privathus reist. De utmerker seg ved sin størrelse sammenlignet med andre samtidige boliger i den antikke verden.

I 80 fvt. ble Pompeii omgjort til romersk koloni av Sulla, som plasserte 4000–5000 av sine veteraner der. Dette befolkningselementet ble siden inkorporert i Pompeii, som levde et fredelig liv til 63 evt., da den ble rammet av et jordskjelv. Skadene etter jordskjelvet var knapt utbedret før Vesuvs utbrudd 24. august 79 begravde Pompeii fullstendig i aske. Den hadde da en utstrekning på 63,5 ha og en befolkning på 8000–10 000 mennesker, hvorav minst 2000 omkom. Etter katastrofen ble det gjort forsøk på å skape en ny bebyggelse over askelaget, men forsøket førte ikke frem.

I 1748 ble Pompeii gjenoppdaget, og utgravinger ble satt i gang under ledelse av kongen av Napoli. I begynnelsen hadde utgravningene karakter av «skattegraving», hvor man fjernet alt flyttbart som skulpturer og lignende, brøt freskomalerier ut av veggene og deretter gravde jord over igjen. Fra 1800-tallet, og særlig etter Italias samling i 1860-årene, ble utgravingene mer seriøse. Man forsøkte å konservere de utgravde husene og bevare dem som de var med innbo og løsøre. Også fra et feltarkeologisk synspunkt har Pompeii derfor hatt stor betydning.

Det spesielle for disse utgravningene er at man kan helle gips inn i hulrom som levende vesener har etterlatt seg i askelagene og ta avstøpninger av dem. Først ble dette bare gjort med mennesker og dyr, men i det senere har man også tatt slike avstøpninger av trerøtter. Disse har sammen med undersøkelser av forkullede frø og lignende kunnet gi et bilde av vegetasjon og hagearkitektur i Pompeii. Byen er ennå ikke helt utgravd; spesielt i nordvest er det uutforskede områder.

Ettersom Pompeii med alt det den inneholdt ble forseglet ved katastrofen i 79 evt., kan man her som knapt noe annet sted få inntrykk av livet i en middelstor romersk by. Av særlig betydning er Pompeiis mange privatboliger. Boligstandarden var høy. Nesten alle familier hadde egen bolig, som var bygd av solide materialer. De fleste privathus var av atriumtypen med et midtre rom hvis tak var åpent, så regnvann kunne falle ned i et basseng i gulvet. En del hus hadde hager, og noen av disse var omgitt av søyleganger og prydet med statuer og fontener. De som hadde råd, dekorerte også sine hus med veggmalerier.

Veggmaleriene i Pompeii er vår fremste kilde til kunnskap om romersk malerkunst. Vannforsyningen var god, og dekket både det private forbruk og byens fire offentlige badeanlegg (termer). I tillegg til boligene er det i Pompeii funnet en rekke verksteder og forretninger, som viser at handel og håndverk florerte. Matlaging og baking var for en stor del spesialisert, idet Pompeii hadde en rekke gatekjøkkener (cauponae) og mer enn 30 bakerier. To teatre, hvorav det ene nærmest var en konsertsal, og et amfiteater sørget for underholdning. Amfiteateret fra 80 fvt. er det eldste bevarte fra romertiden.

Pompeii hadde en rekke offentlige bygninger. De fleste lå rundt eller nær Forum, som var dominert av et stort Jupiter-tempel ved den ene kortsiden. Et mindre, triangulært forum lå nær byens teatre. Rundt Pompeii lå flere store villaer. Av disse er «Mysterievillaen» med sine praktfulle fresker den mest kjente.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.