Eng med gule rapsblomster av /iStockphoto. Gjengitt med tillatelse

gult

Gult er en farge med bølgelengde på 560–590 nanometer. Monokromatisk, rent gult har bølgelengde på om lag 570 nm.

Hestehov er en av de mange gule blomstene i norsk natur.

Av /※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Gult kombinert med svart brukes ofte på fareskilt og markeringsskilt i trafikken, fordi det er en svært tydelig kontrast som er lett å legge merke til.
Markeringsskilt
Av .

Gult er en farge som ligger i fargespekteret mellom grønt og rødt. Den omfatter fargenyanser fra grønngult til rødgult. Gult er den lyseste kulørte fargen og den fargen menneskeøyet ser best og oppfatter raskest. Det er også den fargen som er mest foranderlig ovenfor lysintensiteter, og den kan ikke fremskaffes ved å blande pigmenter. Gult lys har bølgelengde på mellom omtrent 560 og 590 nanometer.

Faktaboks

Etymologi

Gul, av norrønt gulr, og beslektet med nørrønt gull, som betyr ‘å skinne’ eller ‘å glimre’.

Gult assosieres med en lang rekke ting, avhengig av om fargen er ren gul, rødgul eller grønngul. Noen vanlige assosiasjoner er sol, varme og energi, og videre fare, sykdom og feighet. I fargelæren regner de forskjellige fargeteoriene gult enten som en primærfarge, en sekundærfarge eller en elementærfarge, og med komplementærfarger som blå eller lilla. All fargelære regner gult hovedsakelig som en varm farge.

Egenskaper

Av de spektrale fargene er gult er den fargen som kommer nærmest opp mot hvitt i lyshet, og det er den kulørte fargen som reflekterer mest lys. Ved additiv fargeblanding oppnås gul ved å blande grønt og rødt lys, noe som gjør fargen gul til en sekundærfarge som lysfarge.

Fargeblanding ved pigmenter leder gjerne til en mørkere farge, og derfor kan ren gul ikke fremstilles gjennom pigmentblanding. I subtraktiv fargeblanding regnes gul som en primærfarge. Gult blandet med blått blir grønt, og gult blandet med rødt blir oransje.

For et normalt fargesyn er rødt, grønt og blått dominerende farger. Nyanseringer og opplevelse av gult i spekteret er avhengig av lysets intensitet. Fargen gull er en opplevelse av gult som verken kalles lysfarge eller pigmentfarge, men strukturfarge, som er fargeopplevelse ved lysbrytning.

Synet

Når lys med bølgelengde på 570 nanometer treffer øyet, vil lyset påvirke de røde og grønne tappene i øyet, og hjernen vil tolke signalet som gult lys. Menneskeøyet er mest følsomt for gulgrønt lys, og gult er fargen som oppfattes raskest og som ses lengst gjennom døgnet og best ved lave lysforhold.

Gul er også den fargen som endrer karakter mest ved forskjellige lysintensiteter. Om et farget papir som oppfattes som rent gult når det ligger i lyset, legges i skyggen, slår den gule fargetonen over mot grønt, og blandinger av rent gult og svart pigment går mot grønt. Det samme fenomenet oppstår ved optisk blanding av rent gult og svart på en fargeskive, og «mørkegule» farger er ved nærmere ettersyn enten grønngule eller rødgule.

I naturen

I naturen får planter, som for eksempel løvetann og sitroner, sin gule farge gjennom pigmentet gule karotenoider, som hovedsakelig er en beskyttelse mot solforbrenning. Når det grønne klorofyllet avtar ved avtagende tilgang til sollys, kommer de gule karotenidene og de røde karotenidene til syne. Dette gjør at for eksempel høstløv og modne bananer blir gulere.

Menneskets hudfarge bestemmes generelt sett av et pigment som kalles melanin, som produseres i to former. Pheomelanin er rød til gul i fargen, og eumelanin er mørkebrun til svart. Misfarginger av huden, som for eksempel at huden mister den varme, rødgule gløden og får et kaldere blå- eller grønnaktig skjær, anses som symptomer på sykdom eller skade.

Den største fargekontrasten noe kan ha, er gult kombinert med svart, da gult er den lyseste av de kulørte fargene og svart er den mørkeste av de ikke kulørte fargene. Denne kombinasjonen finnes ofte hos giftige arter som advarsel. Noen eksempler er veps, slanger og giftige frosker.

Gul er en farge de fleste arter kan skjelne, enten de er dikromate eller trikromate. Det mest kjente eksempelet av fargeblindhet hos mennesker er rød-grønn fargeblindhet, men det finnes også gul-blå fargeblindhet.

Kulturhistorie

Historisk sett er oker det mest brukte pigmentet på hus i Norge, og fargen finnes i flere varianter av nyanser og kulørtoner. Med ny teknologi og moderne malinger har det blitt mulig å framstille renere gulfarger, og nyere gulfarger har gått mot sterkere og mindre gylne farger, som for eksempel Herregårdsgul.

Stiftsgården i Trondheim
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Fargelære

I fargelæren regnes gul enten som primær- eller sekundærfarge, avhengig av hvilken fargemodell man forholder seg til. I additiv fargeblanding regnes gul som sekundærfarge, og i subtraktiv fargeblanding regnes gul som primærfarge. Fargesystemer som er basert på opponent-fargeteorien regner gul som elementærfarge.

Komplementærfargen til gul er i forskjellige fargemodeller enten blå eller lilla. I fargemodellene RGB og CMYK, eller i fargesystemer som er basert på opponent-fargeteorien, er komplementærfargen blå. I fargemodellen RYB, og ved fargeblanding med tradisjonelle pigmenter, er komplementærfargen lilla.

Gul anses som en varm farge, og i fargeteori betegnes farger som har mer likhet med gult enn blått som de varme fargene. Selv om gult hovedsakelig er en varm farge, er det vanlig å omtale rødgule farger som varme, og grønngule farger som kalde.

Anvendelse

Basert på naturlige forekomster og biologiske funksjoner ved fargen gul, blir gul i kunst brukt som representasjon av eksempelvis lys, sol, gull og hudtoner, og som primærfarge ved pigmentblanding. I design brukes gult ofte på flater eller objekter som skal få fremhevet oppmerksomhet, og gult i kombinasjon med svart brukes på mindre objekter som skal ses rask, eksempelvis ved fareskilt i trafikken eller ved fargevarsling i universell design.

Fargens visuelle egenskaper, som å bli oppdaget raskt og at den ses best ved lav lysintensitet, er blant annet årsakene til at nye ambulanser og mange brannbiler har fått denne fargen. De tradisjonelle røde brannbilene, som på dagtid var godt synlige i omgivelsene, blir tilnærmet svarte på kveldstid.

Religiøs betydning

I tidlig kristen tid ble gult forbundet med paven og guddom, mens man i senere kristendom knyttet fargen gul til Judas Iskariot og kjetteri. I dag har gult ingen bestemt betydning i kristen liturgi, men blir tradisjonelt knyttet til påsken.

I dagens liturgi blir gult i større grad oppfattet som buddhismens farge.

Politikk

I norsk politikk anses fargen gul som partinøytral, men i sosialpolitisk sammenheng har gult historisk sett blitt brukt som tegn både på makt eller som stigmatisering. Gult var i antikken tegn på høy rang og makt, og i Kina kunne gult i en periode kun bæres av keiseren og hans hus. I renessansen ble gult brukt som tegn på det ikke-kristne, og kjettere og prostituerte måtte bære gule kjennetegn. Under andre verdenskrig måtte jøder i Tyskland og de tysk-okkuperte områdene bære den gule jødestjernen.

Assosiasjoner og symbolikk

I fargepsykologien forbindes gult i positiv forstand med sol, varme, modenhet, sunnhet og energi. I negativ forstand brukes gult til farevarsling, og brukes som symbol på umodenhet, giftighet og sykdom. Denne tvetydigheten kan knyttes til naturlige forekomster og biologisk anvendelse av gult, og om fargen er gylden, rødgul (positivt) eller syrlig, grønngul (negativt).

Gul farge blir også ofte brukt som representasjon for gull, og denne assosiasjonen forbindes med makt, rang, edelhet og guddom. Dersom man ser på den kulturhistoriske anvendelsen av gul i blant annet liturgi og politikk, kan dette være opphavet til at gul i noen sammenhenger assosieres med misunnelse, falskhet og feighet.

Fakta

a) Det synlige spektrum.
De spektrale fargene, når de sammenlignes med gråskalaen viser dette fargenes lyshet.
b) Intensiteter av spektral gul.
c) Fra venstre: komplementærfargene til RGB, CMYK og RYB.
d) Fra venstre: komplementærfargene vist i fargesirklene til Goethe, Itten og NCS.

Gult omfatter fargene på spekteret som har bølgelengder mellom omtrent 560 og 590 nanometer. En monokromatisk, ren gulfarge har bølgelengde på om lag 570 nanometer.

I de ulike fargesystemene har ren gul følgende koordinater:

  • RGB: 255, 255, 0
  • CMYK: 0, 0, 100, 0
  • HEX: #FFFF00

De forskjellige fargemodellene definerer også gul på forskjellig vis:

  • RGB: Gul er sekundærfarge, og komplementærfargen til gul er blå
  • CMYK: Gul er primærfarge, og komplementærfargen til gul er blå
  • RYB: Gul er primærfarge, og komplementærfargen til gul er lilla

Fargesystemer

Både Johann Wolfgang von Goethes og Johannes Ittens fargelære er basert på RYB-modellen, der gul er primærfarge og den komplementære fargen er lilla.

Fargesystemet NCS er basert på den såkalte opponent-fargeteorien. I dette systemet regnes gult som elementærfarge. I opponent-prosess-teorien er det blå som er komplementærfargen til gul.

Lysreflektansverdien (LRV) til nærmeste ren gul i NCS (S 0580-Y) er ca. 69.

Koordinater til nærmeste ren gul i NCS (S 0580-Y):

  • RGB: 255, 210, 0
  • CMYK: 0, 18, 100, 0
  • HEX: #FFD200

Noen eksempler på gule farger

Oker, okergul, guloker, signalgul, beige, påskegul, brun, kremgul, lysegul, solgul, sitrongul, neongul, syrlig gul, kald gul, varm gul, gull, gult gull, rødgule farger, rødaktig gul og gyldne farger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg