Amfiboler. Snittene på tegningene til venstre viser forskjellen i vinklene mellom de to utpregede prismatiske spalteretninger hos amfibol og pyroksen.

KF-bok. begrenset

Amfiboler, en gruppe viktige bergartsdannende mineraler med forskjellig sammensetning, men med samme kjemiske summeformel: X2–3Y5Z8O22(OH,F)2, hvor X vesentlig står for kalsium, natrium og kalium, Y står for jern, magnesium og aluminium, og Z for silisium og aluminium. Ligner på mange måter pyroksener, men skiller seg fra disse ved at vinkelen mellom de to utpregede prismatiske spalteretninger er nær 60°, mens tilsvarende vinkel hos pyroksener er 90°. Amfiboler er dessuten generelt dannet ved lavere temperatur enn pyroksener.

Amfiboler kan liksom pyroksener deles i to serier etter krystallografisk symmetri. Den ene serien omfatter de rombiske amfiboler, den andre de monokline.

Til de rombiske amfiboler hører Anthofyllitt – mineral, og den aluminiumførende gedritt, begge kjent fra regionalmetamorfe bergarter.

Blant de monokline amfiboler finner man cummingtonitt-gruneritt som kjemisk svarer til anthofyllitt, samt mineralene tremolitt og aktinolitt som danner en serie med generell formel Ca2(Mg,Fe)5Si8O22(OH)2, hvor tremolitt omfatter de magnesiumrike ledd og aktinolitt de jernrike. Disse mineralene opptrer ved relativt lav metamorfose og er hyppige i metamorfe kalksedimenter. Aktinolitt kalles ofte strålstein fordi den danner aggregater av lyst grønne nålformede krystaller. Nefritt er en tett varietet av strålstein. Hornblende inneholder mye jern og aluminium. Den er meget utbredt i metamorfe bergarter og utgjør en hovedbestanddel i amfibolitt, men forekommer også i magmatiske bergarter. Pargasitt og hastingsitt er natrium- og aluminiumrike amfiboler beslektet med hornblende.

Alkaliamfiboler er spesielt rike på natrium, som går inn i stedet for kalsium. Blant disse amfiboler er glaukofan typisk for visse regionalmetamorfe bergarter dannet ved høye trykk, mens de jernrike alkaliamfibolene arfvedsonitt og riebeckitt opptrer i magmatiske bergarter. Kjemisk sett er det overganger mellom de forskjellige amfiboler. Amfiboler kan også opptre i form av asbest, særlig gjelder dette tremolitt, aktinolitt, ferro-gedritt (amositt) og riebeckitt (krokidolitt). Pseudomorfoser av amfibol etter pyroksen kalles uralitt – mineralogi. En ny og omfattende nomenklatur for amfibolene ble innført i 1978.

Ortoamfiboler (rombiske)
Anthofyllitt (Mg,Fe)7Si8O22(OH)2
Gedritt (Mg,Fe)5Al2(Al2Si6)O22(OH)2
Klinoamfiboler (monokline)
Cummingtonitt (Mg,Fe)7Si8O22(OH)2
Gruneritt (Fe,Mg)7Si8O22(OH)2
tremolitt Ca2(Mg,Fe)5Si8O22(OH)2
aktinolitt Ca2(Fe,Mg)5Si8O22(OH)2
Hornblende Ca2(Fe,Mg)4Al(AlSi7)(OH,F)2
Pargasitt NaCa2(Mg,Fe)4Al(Al2Si6)O22(OH)2
Hastingsitt NaCa2(Fe,Mg)4Fe(Al2Si6)O22(OH)2
glaukofan Na2(Mg,Fe)3Al2Si8O22(OH)2
Arfvedsonitt NaNa2(Fe,Mg)4FeSi8O22(OH)2
Riebeckitt Na2(Fe,Mg)3Fe2Si8O22(OH)2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.