Norske storgårder

Herregård er historisk sett betegnelse for en stor jordeiendom, med landbruksdrift og som oftest store, påkostede våningshus og driftsbygninger, og som i eldre tider (før 1821) har tilhørt en adelsmann. Ordet er i praksis synonymt med setegård, det vil si en gård der eieren hadde sitt «sete», altså sitt hovedbosted. Herregårdseiendommene omfattet ofte flere leilendingsbruk, der oppsitterne (brukerne) måtte betale en årlig leie (landskyld) til herregården. Hele artikkelen

Ny artikkel