Tomb, herregård i Råde kommune, Østfold, 6 km sørvest for kommunesenteret. Gården har (2015) et totalareal på 2267 daa, hvorav 1100 daa dyrket mark og 950 daa skog.

Tomb er kjent siden middelalderen; ridder Guthorm nevnes som eier 1291, Assur Jonsson Stumpe 1309. Agmund Bergtorsson Bolt var eier i 1390-årene, og godset ble i slektens eie til 1515, da det kom til slekten Galle. Senere tilhørte det slektene Schinkel og Parsberg, til det i 1670-årene ble solgt til oberst Tønne Huitfeldt. Ved hans død 1677 ble svigersønnen generalløytnant H. E. von Tritschler eier. Hans svigersønn generalløytnant Barthold Heinrich Lützow fikk skjøte 1701. Godset ble i hans etterslekt inntil det 1795 ble testamentert til statsminister Mathias Leth Sommerhielm. Hans arvinger solgte Tomb 1846, og siden skiftet gården eier en rekke ganger; godseier Christian Frederik Møllerop Sissenèr eide den 1874–1903. 1938 ble den kjøpt av Det norske lutherske Indremisjonsselskap, som opprettet Tomb jordbruksskole her.

Til gården hører en romantisk park fra tiden omkring 1800, med dammer, kanaler og hvelvede broer, en kenotaf fra ca. 1820 og mektige, gamle eiketrær og andre løvtrær.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. september 2016 skrev Henriette Mathiassen

Hei, jeg ser du sier at Tomb er kjent siden 1291 og at det var ridder Guthorm som nevnes som Tombs første eier, men jeg må dessverre si at det er feil. Tomb er kjent 1150 og Tombs første eier var Simon Lagman.

14. september 2016 svarte Jon Gunnar Arntzen

Det er riktig at det nevnes en Simon lagmann 'à Thufn' i Sverres saga, men det er ikke dekning for med sikkerhet å identifisere denne gården som nåværende Tomb i Råde. Simon Kåresson var opprinnelig fra Orre på Jæren, og det er ikke kjent at verken hans slekt eller slekten til hans hustru Margrete Arnesdatter (av Stovreimsætten i Nordfjord) eide gårder i Råde i annen halvdel av 1100-tallet. Gårdsnavnet Thufn (Tom/Tomb) finnes for øvrig også i Vestby (Akershus) og som navnpå en gård under den gamle kongsgården Sæheim/Sem (nå Jarlsberg) i Vestfold. Jeg velger derfor å la forfatterens opplysning om tidligst kjente eier bli stående.

14. september 2016 svarte Henriette Mathiassen

Ja, men jeg må si at jeg er student på Tomb og lærerne her forteller om en Simon Lagman som eide gården her i 1150. Det står i brosjyrer som kjenner til historien og jeg tipper det er det mest riktige...

19. september 2016 skrev Gina Wilhelmsen

Jeg ser hva Henriette har skrevet og vi går i samme klasse på Tomb.
Hun har helt rett i det hun skriver og akkurat nå (19/9-16 kl. 11.0) holder vi på å skrive om Tomb og historien heri ifra. Her driver vi og leser en bok om Tomb's historie og lærer nå mye om de som har vært med i Tomb's historie. Det er Simon Lagmann som eide Tomb først. Hvis du mener dette er feil, så får du kontakte Tomb og spørre om historien og se om det er riktig eller ikke.
Her går vi og skal lære sannheten om Tomb, og det du har skrevet er ikke helt sant.
Denne skolen er viktig for oss som går her og vi vil ha historien fra første eier.

22. september 2016 svarte Henriette Mathiassen

Og i tillegg står det i "Herregården i Råde", en veldig troverdig kilde at "Tomb nevnes første gang i de skriftlige kilder i 1291,og ridder Guthorm eide da gården" men det er bare en skriftelig kilde. det går helt tilbake til 1150 der det nevnes en simon Lagman som var den /FØRSTE/ kjente eieren til Tomb.

22. september 2016 svarte Jon Gunnar Arntzen

Hvis dere, som du sier,vil vite "sannheten" og hvem som var "den første eier", er jeg redd dere ikke vil finne svar på det i det som finnes av bevarte primærkilder. Den eldste kjente eier som ifølge primærkildene med sikkerhet kan knyttes til Tomb i Råde, er den før nevnte ridder Guttorm på slutten av 1200-tallet. At noen forfattere fra 1900-tallet velger å presentere teorien om Simon Kåresson lagmann som eier av Tomb allerede på midten av 1100-tallet, får stå for deres egen regning, og det vil trolig aldri kunne bli mer enn en teori. Bøker som Sven Eliassens "Herregårder i Østfold", som jeg antar er den "veldig troverdige kilde" dere refererer til, er troverdige nok, så langt deres kildegrunnlag rekker, men de er ikke å betrakte som primærkilder. Dette er viktig å forstå for å kunne bruke slikt materiale som "sannhetsvitne". Primærkilder er bare de kilder som ut fra strenge kriterier kan godtas som slike - de må skrive seg fra samme tid som begivenhetene de beskriver, de må være pålitelige (testet mot andre samtidige kilder), opplysningene de gir må være entydige (kan vi være sikre på at Thufn i Sverres saga virkelig er dagens Tomb i Råde?), og de må ikke være usannsynlige (vi vet faktisk ikke når Simon Kårresson lagmann var født, men ut fra hva vi ellers vet om ham - gift med en datter av Arne på Stovreim og dronning Ingerid Ragnvaldsdatter i hennes 4. og siste ekteskap, hvilket trolig betyr at Simons hustru var født omkring 1140-1150 og at han selv trolig ikke var så veldig mye eldre; dette gjør det lite trolig at han var lagmann og godseier allerede omkring 1150). Jeg synes det er fint at dere etterstreber pålitelighet og etterrettelighet i det stoffet dere skal tilegne dere, men derfor blir det også viktig å lære kildekritikk og å "tenke sjæl". Vennlig hilsen Jon Gunnar Arntzen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.