Dønnes, gammel herregård i Dønna kommune, Nordland, på nordspissen av øya Dønna. Gården er nevnt allerede på Håkon Håkonssons tid og var en tid i Bjarkøyættens eie. Senere har den vært adelig setegård og tilhørt bl.a. Erik Rosenkrantz og Preben von Ahnen, til den 1675 ble kjøpt av Peder Tønder; 1679 ble den stamhus i hans slekt. 1755 gikk Dønnes ved giftermål over til slekten Coldevin, som satt med gården til 1911. Godset omfattet på det meste eiendommer fra Salten i nord til Namdalen i sør, til sammen mer enn 500 bruk, foruten utmarksområder på flere millioner daa, bl.a. de tidligere allmenninger i Rana. Alle gårder og bruk som lå under hovedgården er senere frasolgt. På 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet ble Dønnes gård drevet etter de dengang mest moderne jordbruksprinsipper; bl.a. var landets første traktor i bruk på Dønnes, og en av de mest hardføre byggsorter, Dønnes-bygg, er foredlet her. Gården drives fortsatt, og eies siden 1916 av slekten Løvdal.

De gamle våningshusene på Dønnes, tre toetasjes bygninger (hver mellom 24 og 30 m lang) rundt et firkanttun, var oppført på midten av 1700-tallet av Isach Jørgen Coldevin. De ble ødelagt av brann 1892.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.