Dønnes - herregård

Dønnes gård med Dønnes kirke i bakgrunnen.
Av /NTB Scanpix.

Dønnes er en gammel herregård i Dønna kommune i Nordland, på nordspissen av øya Dønna.

Faktaboks

etymologi:
norrønt Dynjarnes

Historie

Gården er nevnt allerede på Håkon Håkonssons tid (1217–1263) og var en tid i Bjarkøyættens eie. Senere har den vært adelig setegård og tilhørt blant andre Erik Rosenkrantz og Preben von Ahnen, til den i 1675 ble kjøpt av Peder Tønder. I 1679 ble gården stamhus i Tønders slekt. I 1755 gikk Dønnes ved giftermål over til slekten Coldevin, som satt med gården til 1911.

Godset omfattet på det meste eiendommer fra Salten i nord til Namdalen i sør, til sammen mer enn 500 bruk, foruten utmarksområder på flere millioner dekar, blant annet de tidligere allmenningene i Rana. Alle gårder og bruk som lå under hovedgården er senere frasolgt.

På 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet ble Dønnes gård drevet etter de dengang mest moderne jordbruksprinsipper. Blant annet var landets første traktor i bruk på Dønnes fra 1908, og en av de mest hardføre byggsortene, Dønnes-bygg, er foredlet her. Gården eies siden 1916 av slekten Løvdahl og drives fra 2010 som gjestegård med restaurant og overnatting.

Bygningshistorie

De gamle våningshusene på Dønnes var tre toetasjers bygninger, hver mellom 24 og 30 meter lange, rundt et firkanttun. De var oppført på midten av 1700-tallet av Isach Jørgen Coldevintre. Husene ble ødelagt av brann i 1892, men ble i 1894 erstattet av to nye våningshus i gammel stil.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg