Grefsheim, storgård (tidligere adelig setegård) i Ringsaker kommune, Hedmark, på sørøstsiden av halvøya Nes. Grefsheim er omtalt allerede på 1300-tallet. 1450 tilhørte den Sigurd Skaktavl, som var gift med fru Magnhild Oddsdatter fra Finne på Voss, enke etter ridderen Bengt Harniktsson (Gyldenløve). Etter Sigurds død giftet Magnhild seg med den svenske ridder Alv Knutsson av slekten Tre Rosor. Deres datter, jomfru Karine, som ble eier av et stort godskompleks, gav ved sin død Grefsheim og flere andre gårder til Hamar bispestol og domkirke. Etter reformasjonen ble godset gitt tilbake til slekten, og gikk i arv til jomfru Karines brordatters datter Görvel Fadersdotter (Sparre), som overdrog sitt gods til kongen. Grefsheim kom da under Hamar gårds gods. Gården tilhørte i 1640-årene Hannibal Sehested, falt deretter tilbake til kongen og ble 1675 solgt til private. Den tilhørte senere slekten Grønbech og fra 1777 slekten Robarth. 1867 ble gården overtatt av sorenskriver Johan Egeberg, 1883 av hans brordatters sønn statsråd Johan Egeberg Mellbye, hvis etterslekt eier den fremdeles.

Gården har (2009) et samlet areal på 4008 daa, hvorav 1307 daa dyrket mark og 2483 daa skog. Hovedbygningen er oppført i 1830-årene. Den er i 1½ etasje med store arker i loftsetasjen.

Navnet er ikke sikkert forklart; førsteleddet kan være norrønt grefsi el. gref, 'grev, hakke'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.