Grefsheim

Grefsheim gård rundt 1900 av /Hedmarkmuseet. CC BY SA 3.0

Grefsheim, storgård (tidligere adelig setegård) i Ringsaker kommune, Hedmark, på sørøstsiden av halvøya Nes. Gården har (2018) et samlet areal på 4008 dekar, hvorav 1307 dekar dyrket mark og 2483 dekar skog. Hovedbygningen er oppført i 1830-årene. Den er i halvannen etasje med store arker i loftsetasjen.

Navnet er ikke sikkert forklart; førsteleddet kan være norrønt grefsi eller gref, 'grev, hakke'.

Historie

Grefsheim er omtalt allerede på 1300-tallet. I 1450 tilhørte den Sigurd Skaktavl, som var gift med fru Magnhild Oddsdatter fra Finnen på Voss, enke etter ridderen Bengt Harniktsson (Gyldenløve). Etter Sigurds død giftet Magnhild seg med den svenske ridder Alv Knutsson av slekten Tre Rosor. Deres datter, jomfru Karine, som ble eier av et stort godskompleks, gav ved sin død Grefsheim og flere andre gårder til Hamar bispestol og domkirke.

Etter reformasjonen ble godset gitt tilbake til slekten, og gikk i arv til jomfru Karines brordatters datter Görvel Fadersdotter (Sparre), som overdrog sitt gods til kongen. Grefsheim kom da under Hamar gårds gods. Gården tilhørte i 1640-årene Hannibal Sehested, falt deretter tilbake til kongen og ble i 1675 solgt til private. Den tilhørte senere slekten Grønbech og fra 1777 slekten Robarth. I 1867 ble gården overtatt av sorenskriver Johan Egeberg, som i 1883 ga den i konfirmasjonsgave til sin gudsønn, den senere statsråd Johan Egeberg Mellbye, hvis etterslekt eier den fremdeles.

Litteratur

  • Coldevin, Axel: Norske storgårder, bind 1, 1950, 421-31

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg