Nordre og Søndre Harildstad

Gårdene har bebyggelse fra 1700- og 1800-tallet. Begge anlegg ble fredet i 1924. Begge gårdene hadde tidligere en klar todeling av tunet: Inntun, eller «tomgard», der våningshus og stabbur sto – og uttun, eller «nauttun», der låve, fjøs, stall og andre driftsbygninger fantes. Driftsbygningene er revet eller modernisert. Inntunene er blant de fineste i Gudbrandsdalen. Søndre Harildstad er tildelt Norsk Kulturarvs hedersbevisning, Olavsrosa.

Det er gjort arkeologiske funn fra steinalderen og jernalderen på Harildstad. Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1336. Den ble fradelt storgården Bjølstad, og allerede i senmiddelalderen var den delt i to. Et skinnbrev fra 1449 omtaler Søndre Harildstad. Tidligere var det tre Harildstadgårder, men Upigard ble tillagt Søndre Harildstad i 1776.

Gårdene har hele tiden vært bondeselveie og har tilhørt flere forskjellige slekter gjennom årene. Søndre Harildstad ble i 1870 solgt til Torger Tårud fra Nord-Fron. Gården var i hans etterkommeres eie til 2022 da den ble solgt.

På Nordre Harildstad sitter det en slekt som har eid gården siden tidlig på 1400-tallet og som skal være beslektet med Gjeslingene fra Sandbu i Vågå.

Foruten gårds- og skogsdrift drev mange av brukerne på Harildstad handel med driftefe og hester. Ellers har flere representanter for ætten hatt viktige roller i bygden. John Johnsen Harildstad (1804–1884) var Frons første ordfører og var dessuten stortingsrepresentant.

Gårdsnavnet består av to deler, førsteleddet Harild, avledet av mannsnavnet Harald – og sisteleddet -stad, ‘bosted, gård’, altså Haraldsstaðir, ‘Haralds gård’.

• Heidal
• Sel