Hovinsholm

Gårdens strategiske beliggenhet gjorde at den helt fra sagatiden har spilt en stor rolle. Her lå i førkristen tid et hov, senere en kirke. Hovinsholm tilhørte i 1490-årene lensherren Peder Griis. I 1524 var den overtatt av Oluf Galle til Tomb. Fra Peder Brockenhuus, som var eier rundt år 1600, gikk Hovinsholm over til Margrethe Brockenhuus og i 1637 til søsteren Sophie Henriksdatter Brockenhuus, som var gift med Norges rikes kansler, Jens Aagesøn Bjelke til Austrått.

Jens Bjelke gjorde Hovinsholm til det best arronderte adelsgods som har eksistert i Norge, da han skiftet til seg alt jordegods på Helgøya og la dette under gården. Deres sønn Jørgen Bjelke arvet Hovinsholm i 1659 og solgte gården i 1682 til svogeren, generalmajor Hans von Løvenhielm, som igjen solgte til sin svigersønn, generalmajor Caspar Christopher Brockenhuus.

Godset ble frasolgt fra 1713, og i 1723 ble hovedgården solgt til Jens Halvorsen; den mistet da sine setegårdsrettigheter. Jens Halvorsens sønnesønn solgte i 1800 Hovinsholm til løytnant og stortingsmann Jacob Nielsen Hoel (1775–1847). Med en kort avbrytelse har gården senere tilhørt slekten Hoel. Den omfattet i 2009 i alt 2012 daa, hvorav 1110 daa dyrket mark og 778 daa skog.

Hovinsholm ble herjet av brann i 1686, og etter brannen ble det oppført en stor tofløyet tømmerbygning i to etasjer. Denne ble ødelagt i en ny brann i 1937, og erstattet av en trefløyet bygning i én etasje.

• setegård
• kongsgård
• herregård

• Coldevin, Axel: Norske storgårder, b. 1, 1950, 433-48