Det ligger en stor gravhaug sør for tunet på Ringnes, kalt Ketilshaug, og deter gjort mange arkeologiske funn fra jernalder, vikingtid og middelalder, blant annet et funn av tyske mynter fra 1000-tallet.
Den første kjente eieren av gården var høvdingen Ketil Kalv (død ca. 1040), gift i 1024 med kong Olav Haraldssons halvsøster Gunhild, datter av kong Sigurd Syr (død ca. 1018) og Åsta Gudbrandsdatter (død 1020–1030), og dermed søster til kong Harald Hardråde (1015–1066). Ketil Kalvs sønn, høvdingen Guttorm, vant mye sølv under et tokt i Irland. Han gav et sølvkrusifiks som målte sju fot i høyden til Olavs helligdom i Nidaros, hvor det stod til reformasjonen.
En hypotese er at opprørshøvdingen Herlaug Huvudfat, som var en av lederne for bondeopprøret på Hedemarken i 1507–1508, eide Ringnes. Gården var kronens eiendom da den i 1508 ble gitt til Amund Tørrisen som forlening. Han var med på å slå ned opprøret, og ble samtidig adlet «for sin manndoms skyld». I 1528 var Ringnes krongods, og skattefri. Senere kom Ringnes i slekten Jernskjeggs eie. Deres setegårder (det vil si bosted) var imidlertid Hovinsholm og Fritsø. En stund etter at Peder Iversen (Jernskjegg) var død i 1616, solgte hans arvinger gården.
Ringnes tilhørte fra 1623 bondegodseierne, brødrene Thorsten Olsen Nøttestad og Kjeld Olsen Hverven. Samme år bosatte deres svoger, godseier Jens Hansen (Wincke) seg på Ringnes, som han kjøpte i 1634. Neste eier ble hans sønn Ole Jensen. Deretter fulgte Peder Ringnes som eier. Neste eier fra 1710 var Ole Jensens sønn Jens Olsen. Han giftet seg til nabogården, Nøttestad, og bodde der. I 1713 solgte han derfor Ringnes til en kommende svigersønn, Jens Andersen Busvold og hans forlovede, Jens Olsens datter, Marte Jensdatter. Det ble aldri noe giftermål og Marte ble gift med Amund Olsen Væstad.
I 1719 kjøpte senere oberstløytnant Herman Heyer (død 1731) Ringnes. Hans enke, Margrethe Coucheron (død 1746) brukte gården til sin død, da sønnen, kaptein Herman Henrik Heyer (1724–1751), overtok. I 1752 kjøpte Stener Jonsen Lie fra Gausdal gården, som han i 1755 solgte til Herman Olsen Abelsvold (død 1760). Deretter eide enken, Johanne Pedersdatter, gården. Hun giftet seg på nytt med Arve Pedersen Nøttestad. Han solgte i 1763 Ringnes til stesønnen, Peder Hermansen, som i 1765 solgte til senere generalmajor Fridrich Gotschalck Maximillian von Haxthausen (1705–1770).
Von Haxthausen solgte i 1768 Ringnes med Fuglhol til Erik Sørensen Hval (1715–1806) og hustru Mari Christensdatter (1705–1782) for 5000 riksdaler (48 millioner kroner i 2023). Fra dem stammer den slekten som siden har eid Ringnes. Sønnen, Christen Eriksen Ringnes (1752–1855), overtok gården i 1777. I perioden 1781–1789 leide amtmann Ditlev von Pentz (1744–1821) bolig på Ringnes, og i 1789–1800 amtmann Andreas Høyer (1742–1817). Christen Eriksen overdro i 1811 gården til sønnen, ordfører og stortingsmann Even Christensen Ringnes (1782–1870).
Hans etterfølger som eier fra 1854 var sønnen Christen Evensen Ringnes (1823–1901). Han fikk dyrket opp mye jord på gården, men var barnløs og neste eier ble hans søsterdatters sønn, Even Saastad Ringnes (1886–1926). Hans søster, Jenny Saastad (1883–1966), drev Ringnes, mens broren oppholdt seg i Amerika. Deretter tilhørte gården hans enke Agnes, født Saastad (1900–1981). Hun ble i 1937 gift på nytt med Leif Wollebæk (1895–1971). I 1950 overtok hennes sønn Even Ringnes (1924–2004), som i 1984 overdro gården til sønnen, politikeren Erik Ringnes (født 1955). I 2022 overtok hans datter Eva Wikan Aass Ringnes (født 1985) og hennes mann, Erik Aass Ringnes (født 1981).
Kommentarer (1)
skrev Erik Ringnes
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.