Fossesholm, herregård i Øvre Eiker kommune, Buskerud, var opprinnelig to gårder med navnet Foss (etter Vestfossen ved Fiskumvatnet), hvorav den ene, Søndre Foss, på slutten av 1400-tallet tilhørte adelsslekten Skate. 1541–42 overtok lensherren på Akershus, Peder Hanssøn Litle, begge gårdene, og ble eier av sagbruk og fosser langs Drammenselva og veldige skogarealer i Lier, Røyken, Sandsvær, Eiker og Modum. Etter Peder Hanssøns død tilhørte godset enken, fru Ingeborg Nilsdatter (datter av fru Ingerd Ottesdatter til Austrått), og etter henne overtok sønnen, kansler Hans Pederssøn, som ble etterfulgt av sin sønn, Fredrik Hanssøn Litle. Fra 1616 var kanslerens svigersønn Gunde Lange eier av denne landets største skogeiendom, og etter ham fulgte sønnen Hans Lange, som 1641 måtte overlate godset til kongen. Kongen solgte det videre til stattholder Hannibal Sehested, og Fossesholm fulgte senere Sehesteds øvrige norske eiendommer tilbake i kongens eie, før det 1659 ble overdratt til Gabriel Marselis. Fra 1697 var justisråd Gjord Andersen i Christiania og Jørgen Poulsen på Bragernes eiere. Den førstnevnte solgte sin halvpart 1710. Godset gikk senere over til Gabriel von Cappelen (1674–1758) og hans to sønner. Fossesholm ble utstykket i 1820-årene, og har fra den tid vært eid av slekten Foss. Hovedbygningen tilhører i dag Eiker Historielag og er åpen som herregårdsmuseum.

Den ca. 50 m lange hovedbygningen ble påbygd av Jørgen von Cappelen 1763, restaurert 1950. Til bygningen hører bl.a. flere sjeldne tapeter som er blitt restaurert i 1980-årene. Riddersalens dekorasjoner ble malt av E. G. Tunmarck 1763. Skriverstuens tapeter, som visstnok var utført av Peder Aadnes, er nå i Drammens museum. Bygningen ble fredet 1922. Et klokketårn på tunet skriver seg fra 1773.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.