Fossesholm var opprinnelig to gårder med navnet Foss (etter Vestfossen ved Fiskumvatnet), hvorav den ene, Søndre Foss, på slutten av 1400-tallet tilhørte adelsslekten Skate. I 1541–1542 overtok lensherren på Akershus, Peder Hanssøn Litle, begge gårdene, og ble eier av sagbruk og fosser langs Drammenselva og veldige skogarealer i Lier, Røyken, Sandsvær, Eiker og Modum.
Etter Peder Hanssøns død tilhørte godset enken, fru Ingeborg Nilsdatter (datter av fru Ingerd Ottesdatter til Austrått), og etter henne overtok sønnen, kansler Hans Pederssøn, som ble etterfulgt av sin sønn, Fredrik Hanssøn Litle. Fra 1616 var kanslerens svigersønn Gunde Lange eier av denne landets største skogeiendom, og etter ham fulgte sønnen Hans Lange, som i 1641 måtte overlate godset til kongen. Kongen solgte det videre til stattholder Hannibal Sehested, og Fossesholm fulgte senere Sehesteds øvrige norske eiendommer tilbake i kongens eie, før det i 1659 ble overdratt til Gabriel Marselis.
Fra 1697 var justisråd Gjord Andersen i Christiania og Jørgen Poulsen på Bragernes eiere. Den førstnevnte solgte sin halvpart i 1710. Godset gikk senere over til Gabriel von Cappelen (1674–1758) og hans to sønner. Fossesholm ble utstykket i 1820-årene, og har fra den tid vært eid av slekten Foss.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.