Fossesholm

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Hovedbygningen og klokketårnet i 1936, før restaureringen i 1950.

Av /Riksantikvaren.

Fossesholm. Dagligstuen med malte veggtapeter, originalene er opprinnelig fra 1760-årene (i Drammens Museum). Kopiene er laget av Josef Hansen, Vestfossen. Det sjakkbrettmønstrede gulvet er malt opp igjen etter en bevart bit bak en dør. Malingen skal illudere marmorfliser. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Fossesholm er en herregård i Øvre Eiker. Hovedbygningen tilhører i dag Eiker Historielag og er åpen som herregårdsmuseum.

Den rundt 50 meter lange hovedbygningen ble påbygd av Jørgen von Cappelen i 1763, og ble restaurert i 1950. Til bygningen hører blant annet flere sjeldne tapeter som er blitt restaurert i 1980-årene. Riddersalens dekorasjoner ble malt av Erik Gustaf Tunmarck i 1763. Skriverstuens tapeter, som visstnok var utført av Peder Aadnes, er nå i Drammens museum. Bygningen ble fredet i 1922. Et klokketårn på tunet skriver seg fra 1773.

Historie

Fossesholm var opprinnelig to gårder med navnet Foss (etter Vestfossen ved Fiskumvatnet), hvorav den ene, Søndre Foss, på slutten av 1400-tallet tilhørte adelsslekten Skate. I 1541–1542 overtok lensherren på Akershus, Peder Hanssøn Litle, begge gårdene, og ble eier av sagbruk og fosser langs Drammenselva og veldige skogarealer i Lier, Røyken, Sandsvær, Eiker og Modum.

Etter Peder Hanssøns død tilhørte godset enken, fru Ingeborg Nilsdatter (datter av fru Ingerd Ottesdatter til Austrått), og etter henne overtok sønnen, kansler Hans Pederssøn, som ble etterfulgt av sin sønn, Fredrik Hanssøn Litle. Fra 1616 var kanslerens svigersønn Gunde Lange eier av denne landets største skogeiendom, og etter ham fulgte sønnen Hans Lange, som i 1641 måtte overlate godset til kongen. Kongen solgte det videre til stattholder Hannibal Sehested, og Fossesholm fulgte senere Sehesteds øvrige norske eiendommer tilbake i kongens eie, før det i 1659 ble overdratt til Gabriel Marselis.

Fra 1697 var justisråd Gjord Andersen i Christiania og Jørgen Poulsen på Bragernes eiere. Den førstnevnte solgte sin halvpart i 1710. Godset gikk senere over til Gabriel von Cappelen (1674–1758) og hans to sønner. Fossesholm ble utstykket i 1820-årene, og har fra den tid vært eid av slekten Foss.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, 136-47, isbn 82-7694-125-7, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg