Alvøen

Navnet kommer av norrønt alfr, ‘grus’, og øy. Dette var opprinnelig et navn på en øy i pollen.

Anne Richardsdatter (død 1702) eide Alvøen i perioden 1660–1675. I 1709 tilhørte Alvøen stiftamtskriver Severin Seehusen (1664–1726), som i 1720 ble adlet med navnet Svanenhielm. En senere eier var fogd og kammerherre Christopher Garmann (1720–1779), som i 1744 solgte til Didrich Jansen Fasmer (1706–1770). Senere har eiendommen tilhørt slekten Fasmer.

I Alvøen eksisterte det på begynnelsen av 1600-tallet en kruttmølle som eksploderte i 1630. I 1703 var det fire kornmøller, en bondekvern og en valkemølle på stedet.

Severin Seehusens svigersønn Wilhelm Hansen søkte i 1706 om å få opprette saltkokerier og kruttmøller i Norge. Han fikk sammen med Seehusen privilegium i 1716. En ny kruttmølle i Alvøen stod ferdig i 1718. Denne sprang allerede i 1726 i luften. Wilhelm Hansen ble for øvrig stiftamtskriver etter svigerfaren. Kruttmøllen ble gjennoppbygd, men lagt ned i 1880-årene etter at dynamitt ble det nye sprengstoffet.

I 1797 ble Alvøens papirfabrikk etablert. Denne var til 1981 kjernen i virksomheten, og leverte blant annet papiret som ble brukt til produksjon av de norske pengesedlene. Alvøens papirfabrikk var den siste i Norge som produserte høykvalitets klutepapir basert på 100 prosent tekstilråstoff. Fabrikken leverte høykvalitets papir til dokumenter, protokoller, traktatpapir og sjekker. En av fabrikkens to papirmaskiner kan sees på Norsk Teknisk Museum.

Alvøens fine skrivepapir kan fortsatt leveres, men produseres i dag i Nederland.

Gjennom Alvøen industrier AS eier familien Fasmer en rekke bedrifter, som maskinverktøybedriften Alvøen AS, eiendomsselskapet Alvøen Gamle Mølle AS, Alvøen gård AS og Alvøen Eiendommer Holding.

Alvøen Gamle Mølle AS er en direkte fortsettelse av Alvøens Papirfabrik AS, og skiftet til dette navnet i 1998. Aksjeselskapets formål i dag er å drive eiendommene i Alvøen. Dette innebærer blant annet utleie av industribygningene.

Ellers har det blitt produsert dyrefôr, salpeter, linolje og lim. Det var også et mindre skipsverft i Alvøen. Ferjesambandet Alvøen–Brattholmen (den gang i Fjell kommune) ble nedlagt i 1971 etter åpningen av Sotrabrua.

Familien Fasmer kjøpte i 1832 gjestgiveriet Kongshavn, og i 1863 fikk Alvøen rett til å drive landhandel.

Alvøen er et vakkert gårdsanlegg med en hovedbygning som ble oppført i 1797 av Hendrich J. Fasmer som lystgård. Han bosatte seg fast der i 1808. Hovedbygningen er et trefløyet anlegg med midtarker på alle fløyene, alt i empirestil med enkelte detaljer i rokokko. Bygningen har fine interiører med blant annet et porselensværelse med en samling ostindisk porselen. Hans Berent Fasmer lot oppføre en ny fløy i øst med Herman Foss som arkitekt. Den sentrale midtarken ble samtidig gjort bredere og det ble føyd et uthus til vestfløyen. Hovedbygningen ble fredet i 1923 og ble i 1953 organisert som en stiftelse. Denne ble omorganisert i 1982 med Vestlandske Kunstindustrimuseum som ansvarlig for drift og vedlikehold. Hovedbygningen åpnet som museum i 1983. Dette er i dag drevet av Bymuseet i Bergen.

Bygningen er omgitt av et hageanlegg med åttekantet lysthus. Siden 1999 har det blitt arrangert sommerkonserter i haven.

Det finnes dessuten ca. 40 hvitmalte arbeiderboliger, gårds- og fabrikkbygninger. Arbeiderboligene fikk vern som spesialområde bevaring i 1983. Familien Fasmer skapte et velfungerende industrisamfunn, med skole, sparebank, bibliotek og forsamlingshus.

De mange fabrikkbygningene skriver seg fra ulike tider i den 350 år lange industrihistorien.

• Alvøens Papirfabrik
• Bergen
• norsk jordeiendomshistorie
• norsk industrihistorie