Fritsø, tidligere skrevet Fritzøe, gammel adelig setegård i Larvik (tidligere Hedrum) kommune, Vestfold. Gården tilhørte fra midten av 1500-tallet den adelige slekt Jernskjegg (Baden), og deretter i noen generasjoner Lange-familien til Falkensten, som 1670 ble tvunget til å selge den til Ulrik Frederik Gyldenløve. Året etter slo Christian 5 Fritsø og en del andre eiendommer sammen og opprettet grevskapet Laurvigen. Frederik 6 kjøpte grevskapet i 1805 og beholdt det til 1817, da han solgte til et konsortium av larviksfolk. 1835 ble Fritsø overdratt til geheimekonferensråd Willum Frederik Treschow. Det 600 000 daa store godset (hovedsakelig skog- og fjellstrekninger, bl.a. i Siljan og på Hardangervidda) tilhører (2009) hans etterkommer i femte ledd, Mille Marie Treschow; se Treschow-Fritzøe.

Det opprinnelige Fritsø (Fresje) lå nær Farriselvas utløp av Farris. I den tiden gården var i slekten Jernskjeggs eie, ble den bygd opp til et slottsliknende anlegg. Gården forsvant fullstendig i et jordskred i 1653. Dens nøyaktige beliggenhet har ikke latt seg sikkert påvise, men funn og skriftlige kilder kan tyde på at den har ligget ved bredden av Farris.

Gyldenløve og hans etterkommere residerte på Herregården i Larvik. Det nåværende Fritzøehus ble oppført i Brunlanes 1863 av verkseier Michael Treschow etter tegning av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Etter en mindre brann ble hovedbygningen 1897–98 påbygd en tårnfløy og ytterligere utvidet; restaurert i 1970-årene. Slottet med den omliggende park tilhører fra 1978 Stiftelsen Fritzøehus.

Navnet Fritsø - en fordansket form av Fresjar, Fresje - kommer av fres eller fles, 'skjær, bergknatt'; jfr. Flesberg og Flesland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.