Austad (gård i Drammen)

På 1700-tallet var hovedbygningen på Austad et velutstyrt trefløyet hus i en etasje. Kjellerne fra dette anlegget ble benyttet som fundament for den nye hovedbygningen som ble oppført i 1808–1813. Dette er en stram bygning i empirestil, laftet, med glatt bordkledning som imiterer pusset mur, og en søylerisalitt med tempelgavl i palladiansk stil. Foran fasaden er det fire, store joniske søyler som bærer en tempelaktig gavl. Søylene er støpt som jerntrommer ved Eidsfoss jernverk, som tilhørte Peder von Cappelen. Taket er tekt med glassert tegl og er helvalmet, mens sidefløyene og søylene i front har tempelformede gavl. Svenske krigsfanger ble benyttet som arbeidskraft under oppføringen av anlegget.

Dette er en av de flotteste private bygninger som ble bygget i Norge i første fjerdedel av 1800-tallet. Kjøkkenet ble anbragt i kjelleretasjen. Huset fikk i 1918 et nytt inngangsparti i nybarokk stil, tegnet av arkitekt Loretz Harboe Ree. Uthusanlegget, som lå i en stor åpen hesteskoform, brente under andre verdenskrig.

Det herskapelige anlegget er bygget på en høy mur med hage og park nedenfor.

I 1967 åpnet Austad som museum, med inventar og utstyr fra Drammens Museums samlinger. Huset er innredet som et herskapshus fra 1800-tallet. Museet leier ut gården til brylluper, selskaper og andre arrangementer.

Ved hovedbygningen finnes flere fredede bygninger, kuskebolig, forrådssbygning og garasje. Disse er oppført i lignende stil som hovedbygningen.

Parken har fremdeles mange opprinnelige elementer. Den inneholder fontene, lysthus, frukthage, allé og turveier. Den har naturlig fall mot nordøs, avgrenset av en lindeallé mot nordvest. Alléen og tregruppene fikk vern som naturminne i 1964.

Gården har en egen venneforening, Austad gårds venner, stiftet i 1993.

Gården var krongods drevet av leilendinger til 1647, da den ble en del av stattholder Hannibal Sehesteds enorme godssamling langs Drammensvassdraget. Etter han fall i 1651 ble hele Sehesteds godskompleks i Norge inndratt under kronen. I 1675 fikk storkansler og greve av Tønsberg Peder Schumacher Griffenfeld Austad og 20 andre gårder ved Strømsø av kongen. Ved Griffenfelds fall året etter overtok kronen hans eiendommer.

I 1678 kjøpte stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve grevskapet Tønsberg og andre av Griffenfelds eiendommer av Kongen. Slik kom Austad i hans eie og han beholdt gården etter at han solgte grevskapet Jarlsberg (tidligere Tønsberg) til Gustav Wilhelm Wedel i 1683. Gyldenløve solgte i 1697 begge Austadgårdene til amtmannen i Buskerud, Poul Glud. Han fikk gården utlagt som skattefri hovedgård. Glud oppførte her et herskapelig anlegg som brant i 1807. Mens Glud var bosatt på gården, skjøt han sin hustru. Han ble imidlertid frikjent for drap, da dommerne kom til at det var et vådeskudd som drepte fru Glud.

I 1719 overtok generaltoll- og tiendeinspektør sønnenfjells, kommersråd Ole Pedersen Løche Austad. Han ble ble arrestert og fengslet for utpressing og skandaløs embedsførsel, og i 1729 ble Austad solgt til sagbrukseier Christian Braunman. Etter hans død i 1737 drev enken, Cathrine Krefting, gården frem til 1770 da den ble overdratt til sønnen tollembetsmann Christian Braunmann.

Braunmann solgte i 1779 Austad til kjøpmann Peter Møller Klein, som døde etter bare ett år som eier. Deretter drev enken Anna Catharina Lohrmann gården til 1793, da den ble overdratt til trelasthandler og jernverkseier Peder von Cappelen, gift med forrige eiers datter Christine Marie Klein.

I 1807 brant det gamle gårdsanlegget og Peder von Cappelen og frue oppførte de nåværende bygningene i 1808–1813. I 1814 fikk de besøk av prinsregent Christian Fredrik i deres nye landresidens på Austad.

Etter von Cappelens død i 1837 ble Austad drevet av enken til 1839, da hun flyttet til Danmark, og overdro Austad til dattersønnene trelasthandlerne Peder og Jacob Ottesen. De solgte i 1842 Austad til kjøpmann og sagbrukseier Hans A. Kiær. I 1867 overtok hans sønn grosserer Hans Theodor Kiær gården. Han solgte i 1918 til brorens sønnesønnn Hans Thomas Kiær. Han kom i økonomiske vanskeligheter og ved tvangsauksjon i 1928 ble Austad solgt til Den norske Creditbank.

Gården i 1928 tatt tilbake av Hans Thomas Kiær i kraft av en bestemmelse om slektens forkjøpsrett. Han solgte i 1931 hovedbygningen til Skoger kommune, som brukte den til kommunestyrelokaler og kontorer. Da Skoger i 1963 ble slått sammen med Drammen kommune, ble hovedbygningen gitt til Drammens Museum.

Gårdsbruket ble i 1936 solgt til Andreas Meland. Familien Meland hadde forpaktet gården siden 1928. De eier fortsatt skogeiendommen og deler av den gamle forpaktergården Galterud. Ved Galterud lå Mølleplassen, hvor det fantes en bekkekvern.

I dag er Austad delt i mer enn 700 bruksnummere. I 1930 hadde Austad med Galterud før utstykkingen startet 531 dekar dyrket jord og 1820 dekar produktiv skog. I 1947 hadde utstykkingen kommet langt, men gården hadde enda 140 dekar dyrket jord, 20 dekar annet jordbruksareal og 1820 dekar produktiv skog. Fruktplantasjen hadde 2000 frukttrær. Besetningen besto av 9 hester, 46 kyr, 1 okse, 12 ungdyr og 10 griser.