Engene kirke, en langkirke i tre fra 1849, ligger like ved Nedenes.
Engene kirke, en langkirke i tre fra 1849, ligger like ved Nedenes.

Nedenes er en tidligere stor embetsgård i Arendal kommune (tidligere i Øyestad kommune), ca. ti kilometer sør for Arendal sentrum. Gården har gitt navn både til Nedenes len og det senere amtet Nedenes og Råbyggelaget (senere Aust-Agder fylke). Navnegården har et totalareal på ca. 3000 dekar. Gården er i dag delt i en rekke bruk, og det er utskilt mange tomter.

Faktaboks

Etymologi
norrønt Niðarnes, første ledd elvenavnet Nið, Nidelva

Engene kirke, en langkirke i tre fra 1849, ligger like ved Nedenes.

Historie

Nedenes var en kongsgård, som var residens for lensherren og delvis amtmannen i distriktet. Nedenes er nevnt i 1347 da sysselmannen Eindride Ivarsson residerte der. Tidlig på 1400-tallet var gården bebodd av fogder.

I perioden 1443–1456 var Hartvig Krummedike forlenet med Nedenes, og i 1485 var Anders van Bergen forlenet med området, som ble bestyrt av fogden Helje Nielsen.

Lensherre Styring von Bohl oppførte nye bygninger på gården, og fogd Hans Møller oppførte en stor bygning i bindingsverk. Under lensherre Palle Rosenkrantz ble residensen flyttet til kongsgården Oddernes.

Nedenes ble i 1642 forpaktet bort til Falk Gøye. Forpaktningen ble året etter overtatt av hans enke, Helvig Brahe. Gården hadde da en skyld (leie) på 12 huder, som hun fikk redusert til 10 huder. Fra 1648 forpaktet brødrene Christen og Thomas Jørgensen fra Messel i Froland gården, som i 1650 ble pantsatt til fogd Frederik Christensen. I 1661 ble pantet overtatt av Henrik Møller. Det var da mølle, sag og laksefiske på gården.

Gården ble i 1662 solgt til forpakterne Christen og Thomas Jørgensen, men allerede i 1664 kjøpte kongen tilbake Nedenes for å bruk gården som embetsgård. I perioden 1677 til 1681 bodde amtmann Jens Rosenheim på Nedenes, som pusset opp gården. Amtmann Jørgen Müller bodde på Nedenes i perioden 1682–1690. Han bygde nye hus på gården. Fra 1690 til 1698 forpaktet Müllers enke, Karen Powish, gården. Den ble i 1698 forpaktet bort til sorenskriver Arnt Isachsen. I 1711 ble gården forpaktet bort til Dorothea Sophie Gedde, enke etter stiftamtmann i Kristiansand, Christian Frederik Powish. Forpaktningen ble i 1728 overtatt av hennes sønn kaptein Christian Frederik Powish. Gården ble i 1736 solgt til stiftamtmann Johan Albrecht With. Han solgte i 1737 til fem bønder, som delte gården, og den forsvant da fra storgårdenes rekker.

Lensherrer, amtmenn, forpaktere og fogder på Nedenes

  • 1443–1456 Hartvig Krummedike
  • 1485 Anders van Bergen, Helje Nielsen
  • 1528–1551 Peder Hansen (Litle), Niels Bentsen Schrøder
  • 1551–1557 enken Ingeborg Nielsdatter
  • 1557–1533 Peder Huitfeldt
  • 1566–1570 Pros Lauritsen Hørbye
  • 1570–1585 Erik Munk
  • 1585–1592 Hans Pedersen Litle
  • 1592–1597 Børge Trolle Bendix Olufsen
  • 1597–1605 Peder Grubbe Daniel Jacobsen
  • 1605–1618 Styring von Bohl, Hans Møller
  • 1619–1630 Christopher Gøye
  • 1631–1648 Palle Rosenkrantz
  • 1642–1643 Falk Gøye, forpakter
  • 1643–1648 enken Helvig Brahe, forpakter
  • 1648–1650 Christen og Thomas Jørgensen, forpaktere
  • 1650–1660 fogd Frederik Christensen, panthaver
  • 1661–1676 Henrik Møller, panthaver
  • 1677–1681 amtmann Jens Rosenheim
  • 1682–1690 amtmann Jørgen Müller
  • 1690–1698 enken Karen Powish
  • 1698–1711 sorenskriver Arnt Isachsen, forpakter
  • 1711–1728 Dorothea Sophie Gedde, forpakter
  • 1728–1736 kaptein Christian Frederik Powish, forpakter
  • 1736–1737 stiftamtmann Johan Albrecht With, eier

Kart

Nedenes
/Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg