Alværen

Hovedbygningen, som ble oppført av fogd Peder Hansen i 1773, ble fredet i 1923. Dette er en lang bygning i typisk vestlandsstil med midtark. Ved bygningen finnes også et stort haveanlegg.

Gårdsvaldet har et samlet areal på ca. 1850 dekar. Gården er delt i flere bruk. Det største har et totalareal på 760 dekar, mens hovedbruket (gnr. 1) har et totalareal på 706 dekar, hvorav 26 dekar dyrket mark og 325 dekar produktiv skog. Det er en del festetomter på gården, blant annet til en fotballbane. I 1868 hadde gården 15 dekar åker og 100 dekar slåtteland.

Gården tilhørte fra middelalderen Lavik kirke, som et leilendingsbruk. Kirken og gården ble i 1725 solgt til fogd Peder Leganger, som bosatte seg der. Han solgte i 1755 til svigersønnen fogd Annanias Christoffer Harberg, gift med datteren Anna Sophie Leganger. Hans svigersønnen fogd Simon Hansen, gift med Christine Finde Harberg, overtok i 1760 Alværen.

I 1805 ble gården utlagt på skifte til svigersønnen kaptein, senere generalmajor, Ole Elias Holck, gift med Hansine Karen Sophie Hansen. Han var enforegangsmann innen landbruket, og deltok i krigen i Rakkestad i 1814. Holck var en av representantene til riksforsamlingen på Eidsvoll.

På skifte etter Holck i 1855 ble svigersønnen, kaptein Peder Frederik Hartwig, eier av Alværen. Han var gift med Martha Margrethe Holck. Etter hennes død i 1914 ble gården solgt til Bjørn Fjærestad. Han delte i 1923 gården mellom sine to døtre. Den yngste datteren, Margrethe Fjærestad, fikk 1/3 av eiendommen og det gamle tunet. 2/3 av eiendommen gikk til den eldste datteren Brita Fjærestad, gift med Johan Bergeson Alværen. Deres etterslekt eier fortsatt Alværen.

Gårdsnavnet kommer av allr og vedr, som kan utlegges som 'alt vær', i betydningen et værhardt sted.

• Høyanger
• norsk jordeiendomshistorie